Abuse

I en gammel Monthy Python-sketsj er det en mann som kommer inn på et kontor, hvor mannen som sitter der umidelbart begynner å skjelle ham ut. Mannen blir selvsagt overrasket og lurer på hva dette er, han sier han er kommet for å få en diskusjon. Hvorpå misforståelsen blir oppklart, han er kommet til feil kontor, ikke kontoret for diskusjoner, men for utskjelling (på engelsk: abuse. Abuse kan også bety misbruk). Mannen var altså kommet for å få en diskusjon mot betaling. I kontoret ved siden av fantes det altså et sted hvor folk var villig til å betale for å bli skjelt ut.

Denne gamle sketsjen er kreativ og morsom, men hadde nok ikke så mye med virkelighetn å gjøre da den ble laget. Nå, derimot, kan man lure på om det faktisk kunne ha skjedd. Dagbladet melder i dag om at en mann som eide en resturant i New Jersey i USA, tok livet av seg ved å hoppe utfor en bru. Mannen var tidligere med et realityprogrammet "Hell's kitchen" med kjendis-kokken Gordon Ramsey. Ramsey har gjort det til sitt varemerke å skjelle ut etter noter de som ikke gjør en god nok jobb. Slikt blir det underholdning av. Dette er heller ikke første gangen en av deltakerne i programmet får livet ødelagt av Ramseys oppførsel. Også tidligere har en deltaker gått til skrittet å gjøre slutt på sitt eget liv. Likevel fortsetter altså programmet å bli sendt. Folk melder seg på og programmet har massevis av seere.

Ramsey er ikke den eneste som bruker slike metoder. Her hjemme har Eivind Hellstrøm en litt mildere versjon av samme serie. Idol-dommer Jan Fredrik Karlsen tar heller ikke fem øre for å høvle over de han mener ikke er flinke nok. Og folket elsker å gjøre narr av dem som ikke får det til. Likevel fortsetter folk å melde seg på. Hvorfor vil folk seg selv så vondt?

En av mine tidligere elever meldte seg på X-factor. Uten at jeg er noen veldig ekspert må jeg kunne si at hun var usedvanlig flink både til å synge og spille. Hun fortalte at hun ikke gikk videre, tydelig lei seg, men ville ikke fortelle hvorfor. Tydelig fordi det var vondt å fortelle om det.

Det finnes drøssevis av eksempler på mennesker som har fått større eller mindre psykiske problemer av å være deltakere i ulike reality-programmer. Verst av alle er kanskje Paradise Hotel, hvor sex for åpent kamera, gjerne med flere, har blitt helt vanlig. En av deltakerne fortalte at han hadde en stor drøm i livet: å bli programleder for MTV Awards. Deltakelsen i Paradise Hotel var et skritt på veien mot det. Det er tydelig at den amerikanske drømmen har blitt globalisert og tatt ut til det ekstreme: gjør hva som helst for å nå drømmen din og la ikke noe hindre deg!

Jeg ser det selvsagt også masse i min jobb: Å eksponere seg selv er populært. Både i større og mindre saammenheger. Blygsel og beskjedenhet blir det mindre og mindre av. Det finnes selvsagt en positiv side ved dette, men det finnes også en grense.

We are not as strong as we think we are, synger Rich Mullins. Dessverre der det noen som oppdager dette for sent.