Visjon Norges Jesus

Jeg har skrevet litt om den krstne TV-kanalens grunnlegger Jan Hanvold før, og det er jo slik at kanalen hans også blir preget av hanvolds oppfatninger og visjoner. Kanalen har riktignok programmer som er både severdige og oppbyggelige, men summen blir dessverre alt annet enn god. Den kjente karismatiske predikanten Arnfinn Clementsen, som vanligvis ikke er kjent for å være spesielt kritisk, skriver om kanalen og andre kristne TV-kanaler på sin blogg:

Vi har flere 24-timers kristne tv-kanaler som når vårt land. Det ligger et stort engasjement bak disse kanalene. Jeg sier ikke at alt er dårlig, men helhetsinntrykket disse kanalene gir er at dette er indremedisin for kristne, og ofte en spesiell type karismatiske kristne. Mange av programmene viser tydelig gapet mellom de kristne og den verden vi skal vinne, og de bekrefter den innadvendthet, isolasjon og selvopptatthet som mye av den kristne verden befinner seg i. For min del har jeg mistet mye av interessen for de kristne TV-kanalene, og noen ganger er min eneste «bønn» at naboer og ikke-kristne venner ikke skal slå på tv`n eller zappe seg innom disse kanalene og få bekreftet sine fordommer og motforestillinger mot kristen tro. Både fraværet av god kristen tv på kanaler som TV2 og all den kristne ukulturen som foregår på de kristne kanalene, overbeviser meg mer enn noen gang om at vi trenger en ny type kristen tv-kanal i Norge.

Ganske klare ord fra Clementsen, dette. Hanvold har nå kommet med en noe sår kommentar til det Clementsen skriver, og argumentet er som vanlig at "siden folk blir frelst, gjør vi en god jobb":

Arnfinn synes det er bedre å evangelisere relevant over et glass rødvin, enn at folk skal bli frelst. For han betyr det ikke noe at vi i Visjon Norge har bedt med over 3800 mennesker til frelse. Det er ikke relevant nok forkynnelse for han. Men vi tror ikke at Gud hører hans fromme bønner, men tvert imot at naboene og vennene hans ser på Visjon Norge og blir frelst. Vi ønsker Arnfinn lykke til og Guds velsignelse med oppstart av en ny kristen tv-kanal. Fordi han vet hvordan en slik kanal skal drives, det har jo ingen hos Visjon Norge eller andre kristne tv-kanaler forstått. Må Gud velsigne deg.

Fra tid til annen inviteres også forkynnere fra andre kontinenter til menigheten som deler navn med kanalen. Disse samlingene blir som regel også sendt direkte på kanalen. Ofte er disse predikanter som deler Hanvolds tvilsomme gudsbilde og teologi, samt enkle løsninger på vanskelige spørsmål. Forrige uke fikk et besøk av den amerikanske predikanten Thurman Scrivner flere til å reagere. Blant det som Scrivner forkynte, var det også fokus på synd og sykdom:

Sykdom skyldes synd. Når vi lyder Gud, trenger vi ikke være syke. Da kan vi være friske, rike og suksessfulle. Sykdom og forbannelse kan skyldes forfedrenes synder tilbake i ti ledd.

Åge Åleskjær er en av de som har reagert:

Jeg tror på Guds løfter om helbredelse, men det er viktig å holde fram at syndene er tilgitt enten man er frisk eller syk. Og det der legger virkelig stein til byrden for folk å ha en sånn forkynnelse at du er syk på grunn av synd. Det er egentlig sjelesørgerisk veldig makabert å forkynne sånn.

Kritikken preller av på Hanvold, som toer sine hender:

Vi har solgt 8.000 DVD-er etter at han var her i august, og også noen etter at han var her nå. Forkynnelsen hans skaper debatt. Tilbakemeldingene er enten superpositive, eller supernegative. Men de positive er i et overveldende flertall, . Vi driver ikke med noen teologisk sensur på vår kanal. Enhver uttalelse fra en pastor eller en forkynner står for sin egen del. Vi kan ikke stå inne for alt som forkynnes her, enten det er voksendåp eller barnedåp, eller det er ulike syn på endetiden.

TV-gründeren synes det er bra at Scrivner skaper ettertanke og debatt med sin forkynnelse.

Folk kommer i syndenød og omvender seg fra sine synder og frafalne kommer tilbake. Det er veldig bra. Når legevitenskapen i Norge snakker om at hele 80 prosent av sykdommene har en psykosomatisk årsak, går vi inn på det psykiske. Og da kan vi snakke om synd. Han sier at hvis du ikke elsker deg selv, er det en synd som forårsaker sykdom. Og han sier at Guds ord sier at vi ikke skal syte og klage. Når vi klager på alt fra været til livssituasjonen skaper det sykdom. Og det er synd.

En blogger på verdidebatt.no utrykker det slik: Me får håpa at Visjon Norge snart går konkurs. Dersom du vil se mer av det denne Scrivner skal ha sagt og debatten rundt dette, kan du lese her.

Det undrer meg hvilket gudsbilde som blir formidlet her. Jeg forstår ikke hvordan folk som sier at de tror på en god og nådig Gud, samtidig kan gå god for en Gud som synes det er ok at folk som ikke strekker til, blir straffet med sykdom. Som Åleskjær sier, dette er virkelig å legge stein til byrden for folk. Og hvordan folk kan være "superpositive" til dette, er mer enn jeg kan fatte.

Som jeg har sagt før, det gudsbildet som altfor ofte blir presentert på denne kanalen, er så ulikt mitt eget, at jeg flere ganger har lurt på om vi tror på den samme Gud.

Toppidrettens bakside

De fleste får vel lett et inntrykk av at livet som toppidrettsutøver er et drømmeliv. Man får holde på med det man helst vil hele tiden, og til og med få astronomisk høyt betalt for det. Likevel kommer det stadig nyheter om utøvere som mistrives, som ruser seg for å døyve smerten og nå har vi også fått meldinger om flere utøvere som har tatt sitt eget liv.

For et par uker siden var det den belgiske toppsyklisten Dimitri De Fauw som tok sitt eget liv, han hadde slitt med depresjoner siden han var innblandet i en ulykke på sykkelen som førte til at en annen toppsyklist døde.

Hendelsen som vakte enda større oppmerksomheten var da meldingene om at den tyske landslagskeepren i fotball, Robert Enke, begikk selvmord ved å kaste seg foran et tog tirsdag kveld. Også han hadde slitt med depresjoner i lang tid. -Han var redd for at dette skulle komme ut, og at vi skulle miste foreldreretten for Leila på grunn av en depressiv far. Han fryktet også at karrieren som spiller ville kunne ruineres, sa konen til Enke etter hendelsen.

Det finnes altså mennesker som har det vanskelig overalt. Kjendisstatus og store lønninger kan ikke alltid bøte på det. Kanskje disse hendelsene vil gi et større fokus også på det.

Flere fjollete fotballfolk

Jeg har jo skrevet litt før om diverse ting kjente fotballspillere har prestert å uttale. Nå er det en til som ønsker å være med på denne lista: Lillestrøm-spilleren og sunnmøringen Lars-Kristian Eriksen. Foruten at han bemerket seg med middelmådig backspill for Lyn i en årrekke, fikk han også noen overskrifter for noen år siden da han poserte for noen (nesten-) nakenbilder.

Nå har han uttalt seg på bloggen til den blonde og ekstremt tynne modellkjæresten sin. Tema: Slanking og kvinnekroppen. Her har Eriksen blant annet sagt følgende om superstjernene Beyonce Knowles og Kim Kardashian:

Etter min smak er de 15-20 kilo for tunge. I hvert fall Kim Kardashian, hun har hofter og rumpe som jeg vil betegne som enorme

Etter at saken fikk en viss oppmerksomhet, går nå Eriksen ut og beklager. Ikke det han har sagt, men at han har sagt det:

Jeg ble stilt et direkte spørsmål om hva jeg syns om kroppene til jenter som Mira Craig, Beyonce og Kim Kardashian. Da svarte jeg at de var 15 - 20 kg for store, etter min smak. Tallene 15 - 20 var selvfølgelig en stor overdrivelse fra min side, og jeg innser nå i ettertid at jeg aldri burde skrevet det. Derfor beklager jeg dette........Ellers burde det være rimelig klart for de fleste oppegående mennesker, at folk har forskjellige meninger. Jeg er fullstendig klar over at noen mennesker syns jeg er en elendig fotballspiller, eller at jeg er stygg, eller at jeg er tynn, mens noen faktisk mener det helt motsatte. Jeg syns det er flott at folk har forskjellige meninger, syns bare det er skremmende at folk blir like overrasket hver gang noen mener noe annerledes.

Ja, ja da har han jo opphevet all tvil. Enda en flott representant for sin yrkesgruppe. Du kan jo se på bildet av Kardashian og vurdere selv.

Brian McLarens Jesus

Brian McLaren er talerør for en stadig større bevegelse i USA som kalles "The Emergent Church". I McLarens bok "A Generous Orthodoxy" skriver han blant annet om hvordan de ulike kirkesamfunnene ser på Jesus og hvordan alle disse forskjellige oppfatningene har påvirket hans liv og tro. McLarens hovedanliggende er å bygge bro over store tradisjonelle motsetninger som forskjellen mellom liberal og konservativ, mellom ortodoks og protestantisk, og mellom det karismatiske og det konservative og hente ut det beste fra alle tradisjoner og oppfatninger.

I kapittelet "The seven Jesuses I have known" skriver han om de forskjellige syn ulike retninger har på Jesus. Han deler det inn i sju:

Den konservative, protestantiske Jesus

Den pentekostale, karismatiske Jesus

Den romersk-katolske Jesus

Den østlige, ortodokse Jesus

Den liberale, protestantiske Jesus

Den anabaptistiske Jesus

De undertryktes Jesus

Han mener man kan lære og bli inspirert av alle disse. For oss som kjenner de to første utgavene best, mener han blant annet at vi kan lære av katolikkenes fokus på oppstandelsen, de ortodokses fokus på legedom for hele skapelsen og de liberales engasjement for sosial rettferdighet.

Men siden de fleste av oss kjenner best til de to første utgavene av Jesus, den protestantiske og den karismatiske, er det kanskje mest interessant å lese hva han sier om disse. Han beskriver den pentekostale Jesus som en som er mektig til stede i dagens virkelighet og en som kan gjøre det overnaturlige mulig. Men, som mange andre, han peker på de karismatiskes problem med at det ofte blir et krav om konformitet og at man sjelden har plass til vanskelige spørsmål og gode svar på slike.

Det mest interesante er likevel det han har å si om den protestantiske, konservative Jesus, som i århundrer har preget troen i vårt samfunn. Denne Jesus er en Jesus som kom med hensikt om å dø, og at alt annet må ses i lys av begreper som synd, død, forsoning og personlig frelse. Det Jesus gjorde da han døde, var å frelse alle som tror fra en evig fortapelse. McLaren tviler selvsagt ikke på at alt dette er bibelsk og riktig. men han spør seg om man går glipp av noe dersom dette blir det eneste fokus:

Jesus' cross in the past saved me from hell in the future, but it was hard to be clear on what it meant for me in the struggle of the present. And more importantly, did the gospel have anything to say about justice for the many, not just the justification of the individual?..... And did the conservative Protestant emphasis on on the death of Jesus necessarily marginalize Jesus' life - his wise teaching and his kind deeds, which had captured my childhood imagination?....Have you noticed that our great creeds tend to do this, too - to affirm Jesus' birth and then skip to his death? What unintended consequences come from this focus on the beginning and end of Jesus' life and neglect or avoidance of the middle?

Du har kanskje hørt det samme som meg bli forkynt noe ganger fra en talerstol: -Grunnen til at vi fortsatt er på jorden, er at vi skal få flere med oss til himmelen. Ellers kunne jo Gud bare "tatt oss hjem" med en gang. Igjen det samme fokus på fødsel (den nye fødsel) og død/evig liv, på begynnelsen ogg slutten. Hvis disse to dogmene faller bort, blir da livet meningsløst, slik jeg skrev om i går?

Jesus sa det helt klart at hensikten med at han kom til jorden, var at han skulle dø og ofre seg selv for menneskene. Men jeg tror, som McLaren at vi går glipp av mye dersom vi ignorerer resten. Jesus' liv handlet om mer enn fødsel og død, og det gjør også våre liv.

Den frelsende Jesus

Stian Aarebrot har et innlegg i dagens Vårt Land der han stiller spørsmålet: "Har det ingen hensikt å være kristen hvis det ikke finnes noe helvete?" Han skriver dette som svar på et annet innlegg der det ble stilt sprøsmål ved Sigvart Dagslands tro, som jeg har skrevet om før. Aarebrot skriver blant annet:

Om Tønnesen (som skrev det originale innlegget) en gang i fremtiden står ved perleporten og prater muntert med St.Peter, og han underveis i praten med apostelen begynner å legge merke til at både den ene og den andre kjendisen han var sikker på skulle sørover, passerer bak ryggen på sin samtalepartner, og etter å ha spurt St.Peter om hvorfor ikke de er på vei til Helvetes porter, får til svar at "Far har bestemt at alle får komme til Himmelen", vil han da føle at livet på jorden har vært hensiktsløs, at han er blitt lurt?

Som jeg skrev om tidligere, har dette spørsmålet opptatt meg en stund. Hvis det finnes et helvete, hvordan er det? Og hvis det ikke finnes, hvordan skal vi da forstå Bibelen? Og hvorfor måtte Jesus da dø? Og hvilken hensikt har det da å være en disippel aller fortelle andre om Jesus? Og som poenget til Aarebrot sier: Vil vi føle oss lurt dersom Gud åpner himmelen for folk som vi mener ikke hører hjemme der?

Jesus fortalte en lignelse om en mann som leide arbeider til å jobbe for seg. Han avtalte lønnen med dem og de jobbet hele dagen. Så kom det noen flere på slutten som jobbet bare en liten stund. Når de skulle lønnes, fikk alle like mye. Sier dette noe om dette temaet?

Brian McLaren, som er den fremste talspersonen for det som kalles "The Emergent Church" skriver om disse tingene i flere av sine bøker. I boken "The last word and the word after that" tar han for seg argumenter fra flere sider og konkluderer med et standpunkt som tradisjonelt har blitt kalt universalisme. Dette vil si at det Jesus gjorde da han døde, var at han forsonet hele verden med seg selv, og at han åpnet himmelen for mennesker fra alle religioner og alle synspunkter. Ingen går dermed fortapt. Faktum er jo at i oldkirken var dette et ganske vanlig standpunkt blant teologene.

Enda mer interessant er det han skriver om i "A generous orthodoxy" der han systematisk framstiller sine synspunkter på det meste av praktisk teologi. I kapittelet "Jesus - saviour of what?" skriver han blant annet:

....I used to believe that Jesus' primary focus was on saving me as an individual and on saving other "me's" as individuals. For that reason I often spoke of Jesus as my "personal saviour" and I urged others to believe in Jesus in the same way.....I fear that for too many christians "personal salvation" has become another consumer product (like personal computers, a personal journal, personal time etc) and Chritianity has become its marketing program. If so, salvation is all about me...

...although I believe in Jesus as my personal saviour, I am not a christian for that reason. I am a christian because I believe that Jesus is the saviour of the whole world.

McLaren skriver også om at det enorme fokuset på døden og livet etter døden, fort kan bli til at vi går glipp av selve livet. Mer om det i morgen.

Skurets Jesus

Boken "Skuret" eller "The Shack" som den heter på orignalspråket, er kanskje den mest omtalte og leste kristne boken de siste to årene. Boken er skrevet av William Paul Young, og den toppet bestselgerlistene i USA i månedsvis, og også her i Norge har mange latt seg begeistre eller forarge over denne boken. Nå har jeg endelig fått lest den selv. Og det angrer jeg på ingen måte på.

Boken handler om Mack, som går igjennom det som beskrives som "The great sadness", den store sorgen, etter at datteren forsvinner. Så blir han invitert på helgetur av Gud selv. Etter lenge å ha tvilt, reiser han for å møte Gud, og dette blir en livsforvandlende opplevelse for han.

Kritikerne av boken henger seg opp i måten Gud er framstilt på her. Gud fader blir framstilt som en afroamerikanske kvinne, Den Hellige Ånd som en asiatisk, mystisk kvinne, og Jesus som en arbeidskar fra Midtøsten. Gud gjør et poeng her også av at det ikke eksisterer noe hierarki i Guddommen, noe som har vakt harme hos enkelte som omtaler boken som "vranglære", "ubibelsk" og "farlig".

Selv må jeg si at jeg undrer jeg meg over at man ikke skjønner at dette er fiksjon, og ikke en bibelkommentar. Forfatteren bruker bilder for å forklare det uforklarlige. Han tar for seg noen av de vanskelige spørsmålene om det ondes tilstedeværelse i tilværelsen. Dette har mange prøvd på før, men jeg har sjelden opplevd noen som har lyktes så godt som Young. Han gir seg heller ikke ut for å gi svar på alle spørsmålene, men makter å framstille en kjærlig og nådefull Gud midt i alt det onde. Steve McVey sier det slik:

I suppose that, if one examines the book with the microscope of systematic theology, he may find some things that could have been better said or not said at all. But the book wasn't written as a systematic theology. I read it more like poetry. You don't approach a poetry book and a science book in the same way. Of course, if there is something in a poem that will cause a person to embrace heresy, that's a serious matter. But I just don't see it here. The Shack is a love story - one of love shared among the Trinity and shared with mankind. I think the potential of the book to stir the reader to rejoice in Papa's love is much greater than any risk of causing him to run doctrinally amuck.

Selv opplevde jeg boken som fantastisk vakker og poetisk, samtidig varm og oppklarende i forhold til et gudsbilde som ofte kan bli uklart for de fleste av oss. Så får heller de surmagede kritikerne mene det de vil. Jeg tar med åpne hender i mot den velsignelse som denne boken har gitt meg, og vil gjerne anbefale alle å lese den.

Steve McVey omfavner også denne boken, og anbefaler den varmt. Hvis du vil lese hva han sier om boken, kan du gjøre det her.

"Skuret"s Jesus og "Skuret"s Gud er så definitivt min Jesus og min Gud. Mange av tankene om en nådig og god Gud bekreftes i boken, uten at man kompromisser med den Gud man finner i Bibelen. Mange vitner om en forvandling i deres kristne liv etter å ha lest boken.

Jan Hanvolds Jesus

Jan Hanvold har på mange måter blitt de karismatiske kristnes mest kjente fjes gjennom sin kanal TV Visjon Norge. Kanalen sender gratis 24 timer i døgnet på omtrent det som er av satelitter i Norge. Det betyr at de aller fleste som har en parabolantenne kan se på programmene hans dersom de vil.

TV-predikanter i USA har jo fått et veldig (velfortjent) dårlig rykte for å bruke det meste av sendetiden sin til å mase om penger, kombinert med å jevnlig dømme folk til evig fortapelse for den ene eller den andre synd. Man skulle jo tro at de som startet lignende virksomhet i Norge, ville unngå slike feller. Men neida. Hanvold går rett i den samme fella med øynene åpne, i programmet "Studio direkte" der han veksler på å be folk om mer penger ("Så inn i Guds rike" som han kaller det. Det høres jo mye bedre ut), ta imot folks behov for forbønn og skjelle ut diverse politikere og kjentfolk. Av de mest kontroversielle uttalelsene kan vi jo nevne:

-Etter tsunami-katastrofen i Asia, gikk Hanvold langt i å antyde at grunnen til at den rammet som den gjorde var at Indonesia er et muslimsk land, og at Thailand er det han kaller et "....et stort horehus, det er sex-industriens mekka." Selvsagt gikk han ut og beklaget det han sa, når han så den oppmerksomheten det fikk.

-Etter prinsesse Märthas engle-utspill, ble hun dømt til evig fortapelse av Hanvold, og kalt "en representant fra helvete": "Alle som forkynner et annet evangelium, de er forbannet. De er under forbannelse ... De er ikke av Gud, de er i fra helvete, fra avgrunnen.....Märtha Louise er en representant fra helvete"

Ellers har pastoren markert seg med å be folk om å brenne Harry Potter-bøker og oppfordre folk til å be om regjeringskrise.

De aller fleste treff om man googler Hanvold, er negative. Mest går dette på hans måte å samle inn penger på og måten han administrerer det økonomiske. Flere aviser har kjørt kritiske artikler om dette, uten at Hanvold har kommet kritikken i møte. På TV har Hanvold sagt at om du får to forskjellige beløp i hodet når du har bestemt deg for å gi noe, kommer det største beløpet fra Gud og det minste fra Djevelen. Geir Magnus Nyborg, som er generalsekretær i Familie og Medier, mener at sendingene bærer preg av en ekstrem form for pengeappell.
- Jeg har knapt sett maken noe sted, heller ikke i USA, sier han.

Hegnar online har også skrevet om måten Hanvold og hans folk samler inn penger på, og forteller blant annet denne historien:

Kapital ble nylig oppringt av en kvinne som var bekymret for givergleden til sin 80 år gamle mor i Haugesund. - Min 80 år gamle mor ser på TV-kanalen hele tiden, og tok opp lån på leiligheten for å donere 100.000 kroner til dem, sier hun. - De ber hele tiden om penger for å få kunne drive TV-kanalen og dermed bringe ut sitt budskap. Jeg tror ikke det er noe enestående med min mors tilfelle. Jeg har hørt på budskapet på kanalen om at jo mer du gir, jo mer velsignelse får du, så vi er sikkert ikke alene om å bekymre oss, sier hun.

Nei, det er nok ikke noen enestående historie. Kanalen samler massevis av seere, de aller fleste er eldre eller godt voksne mennesker. At folk gir over evne, er nok ikke vanskelig å tenke seg til, når det følger så mange "løfter" med det å "så inn i Guds rike". Ekstra ille blir det når dette blandes med stadige opplesninger av bønneemner. Selv om det ikke blir sagt direkte at man "kjøper seg mirakler" så er det ikke rart om mange tenker at her finnes det en sammenheng.

Dersom Hanvold hadde vært en marginal figur, en lags guru for harry-kristne og ingenting mer, hadde det nok ikke vært så farlig. Men Hanvold er faktisk den som gir den karismatiske kristendommen et ansikt, og da reagerer jeg. For meg gir han både Gud og karismatiske kristne, ja alle kristne, et dårlig rykte.

Jeg lurer også på hvordan Hanvolds virksomhet harmonerer med Jesus' virksomhet. Hanvold vil vel hevde at han gjør som Jesus gjorde som kanalens nettside sier: "Når du slår på TV Visjon Norge er det èn ting du får: Evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse. 24 timer i døgnet på mange forskjellige måter, Jesus Kristus i ord og handling. I det å forkynne evangeliet er det viktig å stå kompromissløst for Israel og Guds eget folk jødene og et reformert Skandinavia. Et Skandinavia hvor Guds Ord igjen settes sentralt ikke bare i kirker og bedehus, men også i næringsliv, politikk og kultur. Dette er essensen i hva vi står for på TV Visjon Norge."

Det har derfor slått meg mange ganger når jeg har hørt på Hanvold: Tilhører vi virkelig samme religion? Tror vi på den samme Gud? Jeg er fortsatt i tvil....