Valg i Ukraina

Om en ukes tid er det igjen valg i Ukraina. Valget blir stort sett imøtesett med ganske liten interesse i vår del av verden, det har vært ganske stille siden den berømte oransjerevolusjonen i 2004. Da stormet folket ut i gatene og krevde reformer og omvalg etter det de mente var valgfusk. Aksjonene førte fram og revolusjonens leder Viktor Jusjtsjenko ble innsatt som president.

Dessverre er interessen for valget også ganske dempet i Ukraina. Optimismen og framtidstroen som preget oransjerevolusjonen, har stilnet. Mange trodde på en bedre framtid med en sterker tilknytning til Europa og Vesten. Viktor Jusjtsjenko framstod som en visjonær og samlende leder for nasjonen, på tross av at han ble forsøkt drept med forgiftning.

Nå har realismen inntatt både Viktor Jusjtsjenko og resten av det politiske liv, og flere og flere uttrykker skuffelse over hva han har fått til de årene han har sittet ved makten. Mye har nok å gjøre med finanskrisen som rammet Ukraina spesielt hradt. Mange opplever uansett at få av løftene fra 2004 er blitt holdt. Mange opplevde det som spesielt desillusjonerende at han inngikk kompromiss med sin fremste motstander og rival, den russiskvennlige Viktor Janukovitsj, som var den som fikk skylden for valgfusket i 2004. Denne samme Janukovitsj er nå favoritt til å vinne valget. Svært få hadde sett dette for seg i de seierrike desemberdagene da de oransje fanene og flaggene vaiet i Kiev. Mange sier nå at de ikke kommer til å stemme, fordi det ikke finnes noen gode kandidater å stemme på

Viktor Jusjtsjenko, som nå altså ser ut til å falle fra makten, har mistet det meste av sin popularitet. Den tredje av de mest profilerte politikerne er Julia Timosjenko, som hele tiden har vært den mest kompromissvennlige av de tre. Hun er den som nå er den største outsideren til Janukovitsj. Hennes popularitet har aldri vært den store, men har vært stigende nå blant et skuffet og desillusjonert ukrainsk folk. Både Jusjtsjenko og Timosjenko blir anklaget for å ikke gjøre nok for å få slutt på den enorme korrupsjonen i landet og for å ha for tette bånd til de såkalte oligarkene, som sitter med mye av den økonomiske kapitalen i landet.

Vi kan fortsatt håpe og be om en lys framtid for et ukrainsk fok som har vært okkupert, hundset med og ignorert i århundrer. Men med den russsike bjørnen brølende ved siden av, kan det bli vanskelig også i framtiden.