Min Jesus

I høst skrev jeg flere ganger om hvordan Jesus blir framstilt av forskjellige kjente personer som blir presentert i media. Jeg prøvde å sammenligne disse Jesus-bildene med det bildet jeg selv har av mannen fra Nasaret. Tenkte at jeg nå skulle prøve å framstille mitt bilde av han, vel vitende om at dette bildet er annerledes enn det var før, og nok vil være annerledes om noen år igjen.

Jeg avsluttet nettopp en ny gjennomlesing av fortellingene om Jesus, evangeliene. Jeg må innrømme at det på mange måter ble en frustrerende opplevelse, hvor jeg prøvde å gripe alle sidene av denne amnnen uten å lykkes. Det føles som om mye fortsatt ligger skjult. Han framstår som en mann full av paradokser som det er fryktelig vanskelig å gripe. Tenkte igjen på hvor frustrerende det ville vært dersom Bibelen sluttet etter Johannes-evangeliet. Heldigvis kommer det massevis av lys og åpenbaring i brevene til Paulus, som jeg har blitt velsignet av å lese igjen og igjen. Men fremdeles gjenstår det mye før jeg er fornøyd. Skulle ønske jeg skjønte mye mer.

For evangeliene framstiller ofte en Jesus jeg blir begeistret for, men flere ganger også en Jesus jeg ikke forstår. Jeg liker den Jesus som helbreder fattige og syke mennesker. Men jeg sliter med å forstå den Jesus som kaller en kvinne for en hund. Jeg elsker den Jesus som inviterer slitne til å komme og finne hvile. Men jeg sliter med den Jesus som krever at man oppgir alt dersom man vil følge ham. Jeg elsker den politisk ukorrekte Jesus som hudfletter fariseerne for deres hykleri. Men jeg sliter med den Jesus som forteller lignelser for at folk ikke skal forstå. Jeg elsker lignelsene om den fortapte sønn og den barmhjertige samaritan, men liker ikke lignelsene hvor folk blir kastet ut i det ytterste mørke hvor de gråter og skjærer tenner eller hvor de som har mye skal få mer. Jeg synes Jesus i Johannes-evangeliet er mye lettere å like enn Jesus i Matteus-evangeliet. Jeg sliter med de høye moralske kravene han stiller. Og mest av alt sliter jeg med den Jesus som gav utrolige løfter om at vi kan be om hva vi vil, uten betingelser, og faktisk får det vi ber om.

Mest av alt elsker jeg den Jesus som kommer til Jerusalem for å dø. Den Jesus som renser tempelplassen for religiøs business, den Jesus som forbanner det ufruktbare fikentreet, den Jesus som ikke forsvarer seg når han blir anklaget og som med åpne øyne går inn i alt det grusomme som venter ham. Jeg elsker det fordi jeg vet at han gjorde det for meg. Og da betyr det kanskje ikke så mye om man forstår alt han sa?

Dette er det min tro handler om. Korset, det at Jesus døde fordi han elsker mennesker så høyt. Jeg skjønner ikke dybdene i begrunnelsen for at han måtte dø, eller hvorfor det måtte skje på denne måten. Jeg vet at det finnes offisielle svar, men jeg syns ikke de gir noe fullgod forståelse. Men jeg vet nok om hvorfor han gjorde det. Og en mann som gir sitt liv for meg, er verdt å lytte til. Og følge. Og kanskje til og med dø for. Det er min Jesus.