Jul - Magne

Jul


Ho bur i første, leilighet ein
Har pynta og allting er skinande reint
I peisen er framleis litt glør
TV og radio står på
ingen kan høyre eller sjå
Henne ete sitt daglege brød

Og vi syng glade jul og fager er den himmel blå
Ho sit åleine igjen, ho har ingen stad ho kan gå
I år gler ho seg ikkje til jul

Han bur i eit land fullt av truslar og mord
Ikkje bodskap om fred på jord
Høyrer truande steg utanfor
Han kjenner barnet som vart sendt hit ned
Med bodskap om fridom og fred
Men å seie det høgt e’kje lov

Medan vi syng glade jul og fager er den himmel blå
Blir døra låst igjen, veggane er kalde og grå
I år får han ikkje lov å ha jul

Ho bur i eit land langt mot sør
Saman med mor og 12 systrer og brør
Dei ligg alle rundt henne no
Hugsar ikkje sist det kom regn
Håpar og ber om eit teikn
Slik at allting igjen kan få gro

Og vi syng glade jul og fager er den himmel blå
Ho kjenner kreftene svinn
Augene svir og huda er grå
I år har ho gløymt bort det er jul

Ho kan hugse slik det var før julepynt og glitrande snø
Bestemors varme kakao
No er freden bytta med rop
Sinne der alle før lo
Ho kjenner alt smaken av blod

Medan vi syng glade jul og fager er den himmel blå
Opnast ei flaske til, ho veit at han snart vil slå
I år er ho livredd og veit det er jul

Når vi syng glade jul og fager er den himmel blå
hugs at ikkje alle har nokon å lite på
Tenk på det, tenk på det og god jul!

Jul igjen!

Jeg kikket litt på hva jeg skrev om julefeiringen i fjor, og det var jo ikke så veldig lystig. Selv om jeg mener alt jeg skrev da fortsatt, er jeg litt mer positiv til jul i år. Selvsagt spiller min egen julefeiring en stor rolle. Det blir mye enklere i år enn før.

Så lenge jag kan huske har vi feiret jul med min gamle tante, siden hun ikke har noen annen familie enn oss. Det har selvsagt vært slitsomt de siste årene, når hun har blitt mer og mer skrøpelig, tunghørt og dement. I fjor var det verre enn noen gang. I år er hun havnet på gamlehjem og skal ikke feire sammen med oss. Det blir jo fort mye lettere, selv om det er synd at hun er blitt så skrøpelig. For oss blir det en jul med mye lavere skuldre og mer ro....og godt blir det.

I tillegg har jeg jo fått en ny svoger siden sist som skal feire jul her for første gang. Det blir også flott, bra med flere mannfolk i familien! Så i år tror jeg juletida blir ganske ok. Håper den blir det for deg også...

Klima og framtid

Da er klimamøtet i København avsluttet. Spådommene om at møtet kom til å bli en fiasko, har dessverre slått til. Riktignok klarte man å få til en avtale, men den er uten forpliktelser, kun med gode intensjoner og vage målsetninger. Alle forstår at i denne saken er ikke dette nok. Mange stilte voldsomme forventninger til Barack Obamas inntreden på møtet. Og ble ditto skuffet. Obama sa selv at han ikke kunne gi løftter han ikke ville være i stand til å holde. Det virker fornuftig, det er ikke Obama som er miljøsinke, det er den amerikanske kongressen. Og presidenten kan ikke gjøre mer enn det kongressen godkjenner.

Så hva nå? Jeg ser for meg to scenarier. Enten kan det bli en mer forpliktende avtale på et senere tidspunkt, for eksempel til neste år. Mange håper på dette, men mange er også pessimistiske etter møtet i København. Det andre alternativet er at flere og flere vil begynne å lytte til miljøskeptikerne, de som hevder at det slettes ikke er noen menneskeskapt miljøkrise. Det er jo velkjent at det er mye enklere å tilpasse virkelighetsoppfatninger til det som er komfortabelt, enn å ta slike trusler på alvor. Det blir for drastisk og hysterisk. Konsekvensen kan bli at røstene som hevder at hele greia er et massehysteri, etterhvert blir i flertall. Ikke fordi de har de beste bevisene eller prognosene, men fordi det gjør at vi kan fortsette å leve som før.

Avisen DagenMagazinet har en uoffisiell poll på sin hjemmeside, hvor 80% av de som har svart mener at miljøkampen er hysteri. Bare 20% mener at miljøkampe er viktig. Dette blir også støttet av avisens samfunnsredaktør Vebjørn Selbekk.

Svartmaling og dommedagsprofetier er ikke det som skal til for å mobilisere Ola Nordmann. Det fører i stedet til den helt motsatte reaksjonen. Dagens klimbevegelse er ikke de første som har gått i denne fellen. Overspent miljøaktivisme har tidligere vist seg som en sikker vei til nederlag i partipolitikken.

Det kanskje aller beste eksemplet på dette er Venstres valgkamp i 1989. Under Arne Fjørtofts ledelse brukte Venstre den kraftigste miljøretorikken som kanskje noen gang er benyttet i en kampanje for et norsk parti. Venstre antydet at vi kanskje bare hadde 20 år igjen. Hvis man ikke gjorde noe med miljøproblemene nå ville skadene for kloden vår være uopprettelige.
Nå har de 20 årene gått. Og verden eksisterer fortsatt. Det hadde nok også velgerne i 1989 en mistanke om at den ville gjøre. For de belønnet Venstres apokalyptiske spådommer med å unnlate å bruke partiets stemmesedler. Venstre gikk på et dundrende nederlag og Arne Fjørtoft måtte trekke seg som partileder.

I et demokratisk samfunn er det viktig at heller ikke de politisk korrekte kreftene er unntatt medienes kritiske søkelys. Det synes vi faktisk miljøbevegelsen ofte er.

Hvis man skal tolke Selbekk bokstavelig, er det altså ikke noe vits i å fortelle sannheten, dersom den blir for ubehagelig. Jeg kan ikke fri meg fra å tenke på om dette gjelder for menneskets forhold til Gud og Bibelen også. Blir det slik at vi tilpasser innholdet til vår komfort, slik at vi i alle fall kan få noen til å ha sympati med oss og være villige til å lytte til oss? Er sannheten generelt for ubehagelig for oss? Og blir det slik at det ikke er så farlig, det går nok bra uansett? Er dette konsekvensen av å leve i et samfunn der staten ordner det meste for oss?

Jeg synes at det er underlig at kristne som er så konservative i noen spørsmål, blir så liberale i mlijøspørsmål. Det er tragisk, som jeg også har skrevet før, at det er de konservative kristne som skal være de største miljøsinkene. Man burde kanskje lytte til en av unntakene, diakonene Rune Singelstad, som er intervjuet i den samme avisen:

Det er betre å gjera noko no og ta feil, enn å ikkje gjera noko og så ta feil.......Vi har ansvar for å ta vare på den verda som Gud har skapt og med tanke på framtida for ungane våre...... Likesæle er det verste som kan skje med oss.......Vi som slepp ut mest skit i atmosfæren, betalar minst for dette, mens dei som slepp ut minst, betalar mest. Dette er direkte urettferdig, og eg blir flau på våre vegne når eg møter slike vitne frå den tredje verda.

Kanskje DagenMagazinets redaktører skulle lytte mer til folk de intervjuer.

Klima og vold

I etterdønningene etter Obamas "Noen ganger er krig nødvendig" - tale i Oslo, blander meldingene om vanskelige klimaforhandlinger seg med meldinger om sammenstøt mellom demonstranter og politi i Københavns gater. Vi begynner å bli vant til dette nå. Uansett hva slags type toppmøte man arrangerer, om det er G12, NATO eller i dette tilfellet klimatoppmøtet, meldes det om enorme sikkerhetsoppbud og store mengder politi i gatene. Og sikkert som snø i januar, folk kaster stein og gjenstander, blir arrestert og klager på et altfor voldelig politi.

Mange hevder jo at det ikke er demonstrantene som ødelegger, men at de som ødelegger er folk som blander seg med demonstrantene for å lage bråk. Selv om det helt sikkert finnes en del slike også, nekter jeg å tro at dette er hele sannheten. Det har utviklet seg en ukultur på ytterste venstre, over mange tiår riktignok, med Blitz i Oslo som et velkjent ekempel, men det ser ut til å bli verre. Poenget for disse er ikke å bidra konstruktivt i en samfunnsdebatt, men heller å melde seg ut av samfunnet og føre en voldelig kamp mot "undertrykkerne" med politiet i spissen. Med den ene hånda langer man ut mot USA og andre land for å bruke vold og våpen i krig. Den andre hånda bruker man til å kaste stein og angripe politiet. Det er kanskje ikke så rart at den krigsretorikk og konfliktmaksimering som har preget venstresidas uttalelser nå blir satt ut i praksis. Jeg har mange ganger undret meg over hvor sinte og lite kompromissvillige de er når de åpner munnen.

Jeg synes likevel det er veldig synd. Jeg har mange venner på ventresida, og har veldig sans for mye av det de står for. Vi trenger folk som tør å være radikale, spesielt når det gjelder miljøkampen. Men jeg er redd for at de gjør seg selv en bjørnetjeneste med veien de har valgt nå. Den unge generasjonen, med et berettighet håp om at framtida skal bli lysere enn fortida, kan kanskje ha godt av å lære av fortida. At det er aksjonene til Mahatma Gandhi og Martin Luther King, anitvoldelige aksjoner, som vant opposisjonen og skapte forandringen, ikke voldsaksjoner a la Baader Meinhof.

Kan jeg få lov til å komme med et berettiget håp om at alle fortsetter å engasjere seg i denne kampen, ja enda mer enn før, men at vi slipper å se flere bilder av stein som blir kastet, politi med køller og blødende ungdommer som blir dratt inn i politibiler?

Moral er ut!

Overskriften henspeiler på det faktum at den tida vi lever i, er det å være moraliserende noe av det verste du kan være. Tolerant, åpen, ærlig er hedersbegreper, mens dersom du er noe som kan oppfattes som belærende eller moraliserende, blir du latterliggjort eller ignorert. Dette har blitt aktualisert den siste uka gjennom programmet "Juntafil" på NRK P3. Ikke at dette er noe enestående tilfelle, men det føyer seg derimot inn i rekken av hvordan temaet sex og samliv (forresten, stryk det siste, det handler ikke veldig mye om samliv) blir snakket om i kule, ungdomsrettede programmer på Tv og radio.

Temaet i programmet var trekantsex. Her ble det snakket som om dette var noe helt normalt og greit, og "moralen" var som vanlig i slike programmer: Det finnes ikke noe rett eller galt, bra eller dårlig, du må finne ut hva som er bra og riktig for deg, hva som føles rett, og ikke minst snakke med partneren din om det. Alt er greit, bare man snakker om det. Dette fikk, heldigvis, Jarle Haugland i Ungdom og Medier, til å reagere:

Veiledningen som ble gitt kan kokes ned til følgende: Trekantsex kan være negativt for forholdet, eller det kan være bra for forholdet. Dere må bare snakke om det og være enige i det dere gjør. Når en lege og en psykolog hentes inn som fagpersoner, skaper det et inntrykk av at Juntafil vil gi seriøs og god veiledning til ungdommer. Dette var ikke god veiledning. Dette var voksne mennesker som fraskrev seg veilederansvaret og åpnet dører for ungdommene inn til en verden der sex er til for å eksperimenteres med.

Ungdommer søker råd, og dermed også tydelighet om hva som er bra og hva som er dårlig. Har NRK noen svar å gi dem? Finnes det noe som er rett eller galt, bra eller skadelig? Er det områder i det seksuelle landskapet som ungdommer bør holde seg borte fra, uavhengig av om det føles godt der og da?

Selvsagt ikke noe selvkritikk å hente hos NRK. P3-redaktør Tone Donald sier:

Mange unge utforsker sex, det er en del av ungdomstiden. Det å forholde seg til virkeligheten til unge folk vil NRK P3 aldri se på som skadelig, men nødvendig,

Det er vel slik det forventes. Det jeg derimot reagerer aller mest på, er hvordan de såkalte sexologer forholder seg til dette temaet. Spørsmål om sex har gradvis forandret seg fra å være et spørsmål om moral til å være et spørsmål om teknikk. Disse sexologer kan godt gi tusenvis av råd om det sistenevnte, men er livredde for å bli oppfattet som moralister kan det virke sem. Helt siden Alfred Kinsey la fram sin rapport om folks seksualvaner, hvor han presenterte seksualforbyteres og pedofiles seksualvaner som like normale som andre folks, har det blitt stadig vanskeligere å framholde at det finnes noe som er rett og noe som er galt, noe som er sunt og noe som er usunt. Og da mener jeg ikke bare om man bruker kondom eller ikke. Redaktør Anne Gustavsen i KS sier også noe om dette i sin siste kommentar:

Vi har ikke tid til å vente, derfor skaffer vi oss det vi vil ha umiddelbart, uten å tenke på at regningen kommer en dag. Siden vi har sluttet å vente på noe vi har lyst på, setter vi også mindre pris på det vi får.

A-magasinet tok nylig opp temaet «å vente». Der møtte de bl.a. det kristne kjæresteparetJonna-Jasmine Aro (23) og Andreas Nebdal (24) fra pinsemenigheten JesusChurch i Oslo. Det unge paret har ventet to år på brylluptsnatten. For dem hører seksualakten til innenfor ekteskapets rammer. Følelsene får ikke komme i veien for Guds Ord. De opplever ventetiden som god og rik. De lærer hverandre å kjenne på andre måter imens, noe som vil berike samlivet den dagen de skal bo sammen. I et samfunn som gjennomsyres av seksualitet som skal leves ut her og nå, går de som venter mot strømmen.

Altfor mange kristne bryter i dag med Bibelens anbefalinger for hvordan vi skal leve av to årsaker. Det er politisk ukorrekt og stemmer ikke med tidens trend og moralbeggreper: To: Det føles ikke feil, dermed er det ikke noen vits i å vente eller avstå [...........] Dagens forskere konkluderer med det Bibelen har sagt for lengst: Selvdisiplin og selvkontroll er en viktig nøkkel til å lykkes i livet. En ny undersøkelse viser at mennesker som greier å vente er mer intelligente og dyktigere på å jobbe langsiktig. De som ikke greier å vente er ofte mer frustrerte, vinglete, mistroiske og skygger unna utfordringer.

Til slutt sexolog Thore Langfeldts uttalelser, som gjengitt i Dagbladet, som jeg både blir forbanna og frustrert over. Han framstiller innvendingene som typisk kristne innvendinger, noe som også er typisk. Moralsk veiledning og grensesetting i disse spørsmål framstilles som noe som bare er for puritanske kristne, og dermed frarøves de fleste relevant moralsk veledning. Jeg mener ikke at det nødvendigvis finnes en evigvarende grense som alle må forholde seg til, men spørrende ungdommer som trenger grenser fra de voksne fortjener bedre enn dette:

Det er veldig viktig å ha et fordomsfritt program om sex på radio som kan forholde seg til ungdommene og ikke drive med moralpreik. Moralpreik er det nok av og det hjelper ingen, jeg mener det er helt uinteressant å diskutere om trekantsex er skadelig eller ikke. Man kan se dette som et moralsk anliggende og da vil et kristent mediebyrå nødvendigvis måtte snakke om dette som umoralsk. Når man mener at sex tilhører ekteskapet, så blir sex utenfor parforhold og trekantsex umoralsk i deres øyne.

Dust.

Klimakrise og troskrise

Det store klimatoppmøtet i København er i gang. Forventingene til dette møtet har gått fra å være store til å bli lunkne. Dessverre, får vi si, er det få politikere som er villige til å vise sant lederskap når det trengs som mest. De fleste er mye mer bekymret for finanskrisa enn klimakrisa. Og de stemmene som høylydt prøver å komme til orde for å si at det slett ikke er noe klimakrise på vei, får stadig mer oppmerksomhet. Det er jo tross alt disse det er mest komfortabelt å lytte til, for dersom de har rett, kan vi jo bare fortsette å leve som før, og det er jo det vi helst vil, ikke sant? Å være ansvarlig og føre var er både slitsomt og kostbart for oss som enkeltpersoner og storsamfunn.

De rike landene, som forurenser mest, har i et nytt forslag foreslått at de fattige u-landene skal bære like stort ansvar for nye kutt som de rike landene. De fattigere landene protesterer, så klart, det er jo ikke til å undres over at de mener at de rike selv må bære ansvaret for det uføret vi har kommet i. Likevel ser vi at vi i nord, spesielt vårt eget land, heller kjøper seg avlat ved å betale andre for å kutte, i stedet for å gjøre det selv.

Nå har også de konservative kristne kastet seg inn i debatten for fullt. Mange av de mer venstreorientert kristne grupperingene har lenge vært i front i forhold til vårt ansvar som forvaltere av den jorda vi er satt på. De konservative velger den andre sida. Jeg burde kanskje ikke bli overrasket over det, men jeg synes det er ganske utrolig det som kommer fra den kristne høyresida i statene nå. Man skulle jo tro at det å fortelle folk at måten du lever på får konsekvenser, harmonerte med et kristent budskap om synd og omvendelse. Men i praksis nører man jo opp under den likegyldighet og unnfallenhet som preger altfor mange i denne saken.

En av de fremste talsmenn for de evangeliske kristne i USA, Chuck Colson, har skrevet en del om dette i det siste. Erling Rimehaug kommenterer dette i gårsdagens Vårt Land:

Den konservative evangeliske samfunnsdebattanten Chuck Colson hevder at klima er i ferd med å bli en ny religion. «I dagens klima kan jorda komme til å ta plassen som tradisjonelt tilhører Bibelens Gud», skriver Colson i sin ukentlige spalte, som trykkes i flere kristne publikasjoner i USA.

Han får støtte fra klimaforskeren Roy Spencer fra Alabama Universitet i Huntsville.
«Nesten alle klimaforskere har et religiøst syn på jorda og hvor skjør den er, og det farger deres forskning og hvordan de tolker sine data», sa Spencer forrige uke på en konferanse arrangert av den konservative tenketanken Heritage Foundation, der evangeliske kritikere av FNs klimapanel sto fram.

Foran klimatoppmøtet i København har høyresida i USA mobilisert for å hindre at USA forplikter seg til tiltak mot utslipp av klimagasser. Noen utspill fra konservative kristne er en del av denne politiske mobiliseringen.

Det gjelder for eksempel en av de andre spaltistene i den evangeliske avisen Christian Post, Tony Beam, som er direktør for Christian Worldview Center ved North Greenville University. Han hevder at det såkalte Climategate avslører at menneskeskapt klimaforverring er en løgn. Og hvorfor spres denne løgnen, spør han, og svarer slik: Klimaguruene er egentlig resirkulerte kommunister, og målet med Københavnmøtet er å få en FN-avtale som kan være et redskap til å konfiskere privat eiendom og ta rikdommen fra de industrialiserte land.

Det er nesten for dumt til å være sant. Selv om det selvsagt finnes alternative teorier til årsakene for den globale oppvarmingen, er det mer enn underlig at kristne skal omfavne disse på den måten. Å reise kommunsimen som den store verdensfienden 20 år etter Berlinmurens fall, står nesten ikke til troende. Med dette er den kristne høyresida nok en gang i ferd med å gjøre seg selv til en vits for resten av verden med sine ekstreme synspunkter. Hvordan de kan finne støtte for dette i Bibelen, er mer enn jeg kan forstå.

Michelle Tumes - Outrageous Grace (with Susan Ashton and Christine Dente)

De uhyrlige, provoserende, skandaløse nåden....