Klima og vold

I etterdønningene etter Obamas "Noen ganger er krig nødvendig" - tale i Oslo, blander meldingene om vanskelige klimaforhandlinger seg med meldinger om sammenstøt mellom demonstranter og politi i Københavns gater. Vi begynner å bli vant til dette nå. Uansett hva slags type toppmøte man arrangerer, om det er G12, NATO eller i dette tilfellet klimatoppmøtet, meldes det om enorme sikkerhetsoppbud og store mengder politi i gatene. Og sikkert som snø i januar, folk kaster stein og gjenstander, blir arrestert og klager på et altfor voldelig politi.

Mange hevder jo at det ikke er demonstrantene som ødelegger, men at de som ødelegger er folk som blander seg med demonstrantene for å lage bråk. Selv om det helt sikkert finnes en del slike også, nekter jeg å tro at dette er hele sannheten. Det har utviklet seg en ukultur på ytterste venstre, over mange tiår riktignok, med Blitz i Oslo som et velkjent ekempel, men det ser ut til å bli verre. Poenget for disse er ikke å bidra konstruktivt i en samfunnsdebatt, men heller å melde seg ut av samfunnet og føre en voldelig kamp mot "undertrykkerne" med politiet i spissen. Med den ene hånda langer man ut mot USA og andre land for å bruke vold og våpen i krig. Den andre hånda bruker man til å kaste stein og angripe politiet. Det er kanskje ikke så rart at den krigsretorikk og konfliktmaksimering som har preget venstresidas uttalelser nå blir satt ut i praksis. Jeg har mange ganger undret meg over hvor sinte og lite kompromissvillige de er når de åpner munnen.

Jeg synes likevel det er veldig synd. Jeg har mange venner på ventresida, og har veldig sans for mye av det de står for. Vi trenger folk som tør å være radikale, spesielt når det gjelder miljøkampen. Men jeg er redd for at de gjør seg selv en bjørnetjeneste med veien de har valgt nå. Den unge generasjonen, med et berettighet håp om at framtida skal bli lysere enn fortida, kan kanskje ha godt av å lære av fortida. At det er aksjonene til Mahatma Gandhi og Martin Luther King, anitvoldelige aksjoner, som vant opposisjonen og skapte forandringen, ikke voldsaksjoner a la Baader Meinhof.

Kan jeg få lov til å komme med et berettiget håp om at alle fortsetter å engasjere seg i denne kampen, ja enda mer enn før, men at vi slipper å se flere bilder av stein som blir kastet, politi med køller og blødende ungdommer som blir dratt inn i politibiler?