Bare statuer skifter aldri mening

Det brukte Aril Edvardsen å si når han skulle forklare hvordan han skiftet syn på Israel og palestinerne. Nå viser altså undersøkelser at hver fjerde nordmann har skiftet mening som et resultat av noe de har lest på en blogg eller nettdebatt. Selv om dette virker ganske utrolig når man leser hvor mye dumt som blir sagt i ulike nettdebatter, gir det en ny motivasjon til å fortsette å skrive på denne bloggen, selv om jeg er veldig nysgjerrig på hvor mange som leser den.

Redaktør Une Bratberg i Vårt Land skriver om dette i sin kommentar Det er ingen skam å snu. Her nevner hun blant annet røykelov-saken, der en voldsom fordømmelse av tidligere helseminister Dagfinn Høybråten nå er snudd til en allmenn lovprising av den nye røykeloven. Hun nevner også Palestina-saken og barnehagedekningen som saker der folk har endret mening.

Likevel hører vel dette til sjeldenhetene når vi snakker om politikere og debatter. Det er kanskje derfor politiske debatter er så urkjedelige i Norge. Man diskuterer ikke for å lytte og lære av hverandre, men for å vise hvor fortreffelige ens egne meninger er, i mostening til motstandernes. Tenk hvor forfriskende det ville være i en politisk debatt hvis noen sa: Det har jeg ikke tenkt på! Det har du jammen rett i, her er jeg enig med deg! Neida det kan jo bli oppfattet som svakhet. Egentlig er samfunnet blitt velidg sånn nå. Det handler ikke så mye om å lytte og lære av hverandre. Det handler om å eksponere seg selv og det talentet man har eller ikke har.

Så selv om politikere stort sett opptrer som statuer, trenger ikke vi andre å gjøre det. Vi kan faktisk lære noe av hverandre. Du kan faktisk lære noe av meg, og kanskje jeg kan lære litt av deg også. Som Une Bratberg gjør, la meg også sitere Ibsens selvgode prest Brand:

Vær ikke et i dag, i gaar, og noget andet om et aar, det som du er, vær det helt, ikke stykkevis og delt.

Dessverre lever Brand i aller beste velgående.