Nå er jeg klar med en ny, subjektiv liste over hvilke plater jeg opplever som de beste som er laget. Denne listen er, om mulig, enda mer subjektiv enn den andre. Musikken jeg skriver om her, er musikk jeg har et forhold til, og ikke nødvendigvis de beste produksjonene, de dyktigste bandene eller de beste låtskriverne. Selv om jeg vokste opp på 80-tallet, har jeg lenge ment at den beste musikken kom på 70-tallet. Har begrenset meg til en plate for hver artist. Here we go:
1. Written on the Wind - Chuck Girard. 1977.
For en fantastisk plate. Har hørt den sikkert 500 ganger, men er like imponert fortsatt. Flotte tekster, gjennomførte arrangementer, og den har denne posisjonen selv om det faktisk er et par låter her som ikke er så bra. Finnes dessverre ikke på CD.
2. Fallen - Evanescence. 2003.
Fantastisk flott plate hvor omtrent alle sangene er fulle av nerve, følelse og fantastiske arrangementer. Dette er moderne musikk slik den skal lages, gjennomarbeidet og spennende. Platen er noe dyster, men full av engasjement.
3. Comatose - Skillet. 2006.
Plate som har mye til felles med den forrige, kraftige gitarer og piano/keyboard i en flott mix. Gjennomførte arrangementer og kraftige tekster. Fengende musikk som ikke taper seg mye etter et par hundre gjennomhøringer.
4. Ending is beginning - Downhere. 2008.
Denne plata er på stadig opptur på denne lista, spesielt etter at jeg hørte bandet live. Dype og reflkterte tekster og melodier som sitter og blir sittende. Det enkle er ofte det beste, ikke mye overarrnagering og symfoniorkestre her.
5. Back home again - John Denver. 1974.
Jeg elsker Denvers varme sanger om hjemmeliv, amerikansk natur og kjærlighet til mennesker og land. Vakre melodier framhever de poetiske tekstene.
6. Legacy - Michael Card. 1983.
Michael Card er et geni av en låtskriver og beskriver bibelske emner og personer på en fantastisk måte til sine veldig melodiøse melodier. På denne plata, som er hans andre av veldig mange, er han på sitt beste. Klassikere som "El Shaddai" og "Love crucified arose" finner du her.
7. Tell 'em again - Dallas Holm. 1978.
Dallas Holm har en inderlighet og pasjon som det er vanskelig å finne hos noe andre. Han synger med sterk følelse og har et klart budskap å komme med. Dette er varm musikk som gir deg en god følelse, selv om dette ikke er så veldig avansert.
8. Now do you understand - Randy Matthews. 1975.
Beste live-plata jeg har hørt. En mann, en gitar, fantastisk publikum, morsomme historier, rørende fortellinger og geniale, enkle sanger. Skulle ønske jeg var der.
9. Desire - Bob Dylan. 1975.
Bob Dylan hører til langt oppe på en slik liste. Her er han på sitt mest melodiøse og på sitt lengste, med sanger på 8 og 11 minutter. Jeg elsker slikt. Her finner du blant annet klassikeren "Hurricane".
10. Brother of the son - Don Francisco. 1976.
Kunne tatt med flere av platene hans her. Fantastisk storyteller, har en evne til å fortelle lange historier som berører kraftig selv om melodiene kan være noe enkle. Og stemmen hans er ikke den beste. Men en ener på sitt felt.
11. Everybody needs a little help - David Meece. 1979.
12. No greater sacrifice - Ray Boltz. 1996.
13. Quiet revolution - Telecast. 2008.
14. Karla Bonoff - Karla Bonoff. 1977.
15. Maple room - Wayne Kirkpatrick. 2000.
16. Hopes and fears - Keane. 2004.
17. Even this - Wayne Watson. 2007.
18. More power to ya - Petra. 1982.
19. Daniel Amos - Shotgun angel. 1977.
20. Oden Fong - Come for the children. 1979.
21. Hammer & Nail - Whitecross. 1987.
22. All stand together - Bloodgood. 1991.
23. No room in the middle - Greg X Volz. 1990.
24. The silent force - Withion Temptation. 2004
25. The final countdown - Europe. 1986.
Føler at jeg mangler en god del her også ja. Mange av disse er det vel også få som har hørt om. Men her er lista akkurat nå, fra toppen av hjernen. Take it or leave it.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar