Valg - for siste gang

Noen ganger klarer folk å treffe spikeren på hodet. Følgende er skrevet av Stephan Christiansen før valget:

«Jeg var til stede på en samling for nasjonale kristne ledere som representerte millioner av europeiske kristne. Stemningen var høy rundt bordene, og skråblikk på de enkelte lands spesialiteter var gjerne en del av samtalene under måltidene.

«Hva med Norge, hvordan er det der?» Samtalen hadde beveget seg i retning politikk, og noen hadde fattet interesse for oss her i nord.

Jeg begynte med en generell framstilling, men kom fort inn på noe som skulle komme til å skape stor forundring rundt bordet. Jeg fortalte nemlig om at det i Norge finnes en rekke personlig kristne politikere som står på barrikadene for kristne verdier. De er imot abortloven. De kjemper imot krefter som ønsker aktiv dødshjelp. De vil ha en restriktiv bioteknologi-lov med en høy etisk standard. De er på de fattiges side, og kristne nødhjelpsorganisasjoner nyter godt av statlige støtteordninger som kommer de fattigste til gode. De står opp for ekteskapet, og kjemper imot lover som går imot skaperordningen.

Disse kristne politikerne har sørget for at foreldre som ønsker å være hjemme med barna sine, får betalt for det. De har fått igjennom at man kan få fradrag på skatten på gaver som man gir til menigheter og misjonsorganisasjoner. Ikke nok med det, de arbeider for å sikre statlig støtte til kristent arbeid blant rusmisbrukere, og for at det skal bli lettere å starte kristne skoler.

En av disse politikerne var tidligere helseminister og sørget blant annet for at det ble forbudt å røyke i offentlige bygninger. Og vår forrige statsminister fortalte om sin tro på Jesus på nasjonalt tv!

Det blir stillere og stillere rundt bordet. Øynene er vidåpne, og noen sitter med munnen åpen i ren vantro. Til slutt er det noen som bryter stillheten. «Dette kan ikke være mulig!» «Hvilket land!» «Hvilke politikere!» «Det er jo som et eventyr i Europa!»

Det var i og for seg mer å si om den politiske situasjonen i Norge, men jeg hadde liksom ikke hjerte til å si der og da at mange kristne synes det var så vanskelig å finne ut hva man skulle stemme. At en del kristne vurderte å stemme på politikere som kom fra så små partier at de ikke hadde noen mulighet til å bli representert på Stortinget. At andre ikke ville stemme på disse kristne politikerne fordi de ikke synes at de gjorde nok for å flytte den norske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem som den første i verden.

At disse kristne derfor fortrakk å stemme på et parti som satte aktiv dødshjelp på agendaen, og som var liberale i forhold til alkohol og pornografi. Jeg fikk meg liksom ikke til å si det. Jeg var redd for at den gode stemningen rundt bordet skulle ødelegges idet mine pasjonerte venner ville bli rasende av indignasjon over en slik utakknemlighet! For slik gikk da vel ikke an!?»

Godt valg!!

Valg - og viktige saker

Eva Joly går til angrep på politikerne og valgkampen. Hun mener at den politiske debatten handler om bagateller, og at de viktige sakene blir helt glemt. Hun mener at politikerne er feige og at de ikke tør snakke om de viktigste sakene, som klimakrisen.

Det er vanskelig å være uenig med Joly. Den politiske debatten har i større og større grad handlet om enkeltsaker, som veier, skoler, eldreomsorg, skatter og regjeringssprørsmål. Og faktum er jo at dette er saker hvor det ikke råder spesielt stor uenighet. Alle vil ha bedre veier, bedre skoler, skatter omtrent som nå og alle vil at omsorgen skal bli bedre for alle. Man er bare litt uenig om hvordan. Jeg savner en debatt som handler om ideer, om visjoner og vyer, og jeg savner politikere som tør å stå for noe upopulært fordi man mener det er rett.

Hvilke saker mener jeg mangler i den politiske debatten og stort sett bare blir forskyvd til hobbyfilosofene? Livet og livsgrunnlaget. Er livet hellig? Hvor går grensene i forhold til abort? Genteknologi? Ønsker vi et "sorteringssamfunn"? Og hvorfor? Og hvordan skal vi forholde oss til at de fleste klimaforskere mener at det haster med å gjøre noe drastisk? Pumper vi opp olje som om ingenting har skjedd? Det som er viktigst, har blitt redusert til en parantres.

Hva gjør at du stemmer som du gjør? Hensynet til DIN hverdag eller livet og livsgrunnlaget til de som har minst?

http://www.p4.no/story.aspx?id=319974

Viktige saker og den viktige saken

Når det er valgkamp, blir veldig mange opptatt av ting som er viktige, i alle fall tilsynelatende. Enten det handler om viktige saker som klimakrise eller finanskrise, sentralisering eller subsidier til landbruket, hvem som skal betale mer skatt, eller mer trivielle ting som bensinpriser eller hvor Israels ambassade skal ligge. I dette mylderet av saker som kan virke mer eller mindre viktige, kan man jo bli litt forvirret om hva man skal mene og hvilke saker som skal avgjøre hvem man skal stemme på. Hva er det viktigste? Finnes det noen sak som er så viktig at den alene avgjør hvem man skal gi sin stemme til? Hvilken sak er av en slik verdi? Finnes det noen?

KrF vil grunnlovsfeste retten til liv og styrke rettsvernet for både det fødte og det ufødte mennesket.

Dette kan man lese på hjemmesida til partiet. Finnes det noen sak som er viktigere enn retten til å leve? Blir det ikke for dumt, spesielt for de som titulerer seg som "kristenfolk" og andre å engasjere seg så voldsomt for om det er offentlige eller private som skal drive barnehager? Om Israels ambassade skla ligge her eller der? Om homser eller lesber gifter seg og lever lykkelig sammen til døden skiller dem ad? Om det er AP eller Høyre som styrer landet, når alle vet at forskjellen på dem er minimal? Da bør man kansje bili opptatt av det som faktisk betyr noe.

Derfor er valget enkelt for meg.

Enda et journalistadrap i Russland

Få land er så farlige å være journalist i som Russland. Spesielt farlig er de som tør å ha en mening om hvordan russerne går fram i Tsjetsjenia, ledet av "president" Kadyrov, den lovløse terroristen som styrer området som sin egen lille grisebinge. Nå er det den modige Natalja Estemirova som er funnet mishandlet og død. Jeg kjenner jeg blir provosert over denne elimineringen av mennesker som prøver å fortelle sannheten om hva som skjer. Tid for at noen griper inn?

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=568768

Michael Jackson

Den voldsomme oppmerksomheten rundt Michael Jacksons død er i ferd med å legge seg, men det er underlig å merke at denne mannen som bare for noen få år siden ble regnet av mange som en pedofil barnemishandler, plutselig nå er et fantastisk menneske som er offer for omstendighetene rundt ham. Det som virker mest sikkert er at han ikke var et lykkelig menneske.

En jødisk rabbi hadde en samtale med Jackson nylig. Her er det han forteller:

I will never forget what he said when we sat down to record 40 hours of conversations where he would finally reveal himself for a book I authored. He turned to me and said these haunting words: "I am going to say something I have never said before and this is the truth. I have no reason to lie to you and God knows I am telling the truth. I think all my success and fame, and I have wanted it, I have wanted it because I wanted to be loved. That's all. That's the real truth. I wanted people to love me, truly love me, because I never really felt loved. I said I know I have an ability. Maybe if I sharpened my craft, maybe people will love me more. I just wanted to be loved because I think it is very important to be loved and to tell people that you love them and to look in their eyes and say it."

Hvil i fred.

Jesus

Jesus
They say You walked upon the water once
When you lived as all men do
Please teach me how to walk the way You did
Because I want to walk with You
Jesus
They say you taught a lame man how to dance
When he had never stood without a crutch
Well, here am I Lord, holding out my withered hands
And I'm just waiting to be touched

Jesus
Write me into Your story
Whisper it to me
And let me know I'm Yours

Jesus
They say You spoke and calmed an angry wave
That was tossed across a stormy sea
Please teach me how to listen, how to obey
'Cause there's a storm inside of me

Jesus
Write me into Your story
Whisper it to me
And let me know I'm Yours

Jesus
They drove the cold nails through Your tired hands
And rolled a stone to seal Your grave
Feels like the devil's rolled a stone onto my heart
Can You roll that stone away?

Gi oss flere politikere vi kan tro på

Olav Gunnar Ballo har tatt et siste oppgjør med mye, rett før han går av som stortingspolitiker. Han kritiserer regjeringen for å overkjøre Stortinget. Han kritiserer sitt eget parti for å gå bort fra sine verdier. Og han kritiserer sine ledere for å markere seg altfor lite i verdispørsmål.
Selv er jeg veldig enig med Ballo i de sakene han tar opp, men det er ikke poenget mitt. Ballo er en av de få politikerne som faktisk framstår mer som menneske enn som politiker. Det er sjelden vare. La meg forklare hva jeg mener.

De aller fleste politikere er drillet til det kjedsommelige på hva de skal si. De lirer av seg selvfølgeligheter, svarer sjelden eller aldri på direkte spørsmål og det er en stor nyhet hvis en politiker innrømmer at han har tatt feil. Politikere vokter seg selvsagt også godt for å si noe som kan føre til at man mister velgere. Politikere framstår stort sett som selgere flest, glattpolerte og intetsigende, som prøver å framstå som rykende uenige, mens de egentlig er enige om det aller meste.

Olav Gunnar Ballo er annerledes. For det første legger han ikke skjul på at han er uenig, selv med folk i sitt eget oparti. Og her snakker vi om ting som betyr noe, ikke slike ting som bensinpriser eller skjenketider. Du skjønner at han er mer opptatt av å si og gjøre det som er rett enn det som folk vil høre. Og den gangen Ballo gikk på kompromiss med dette, i den såkalte Mehmet-saken, angret han raskt ettepå, og la ikke sjul på at han hadde gjort en stor feilvurdering i denne saken. Og dette var en sak der det store hylekoret fra media og "folk flest" roste Ballo og flere for det de hadde bestemt.

Ballos menneskelighet ble tydelig da hans egen datter tok selvmord i fjor. Ballo framstod aldri som bitter og hevnlysten selv om de fleste av oss kan mene at han hadde god grunn til det. Han framstod som et menneske, en mann vi kan tro på. Slike politikere er det vi trenger.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke Ballo fordi han har vært med på å reversere politikerforakten i Norge mange hakk, og samtidig beklage at han ikke vil være med lenger.