fredag 9. mai 2014

Av måneskinn gror det ingenting

Har du opplevd våren noen gang - fra den gale siden, spurte hun sakte. Jeg mener - har du noensinne kjent, hvor ond våren kan være, mot den som har det vondt? Om morgenen, tidlig, tidlig om morgenen begynner fuglene å synge. Første en ensom en, mens det ennå er om natten. Du hører den juble der ute, og natten er perlemor og blod. Og stillheten hvisker, den hvisker og tisker om elskov og glede - bare ikke for deg. Det perler og fløyter i en fuglestrupe, men det er gråt også i den strupen, det er så vakkert, og det kjennes som en sviende hån mot din ensomhet. Alt som er vakkert, er grusomt somme tider. -Nesten alltid har våren vært grusom for meg. Bare når det regner kan jeg holde den ut, som regel. Høsten liker jeg best. Den har noe svalt og lint ved seg. Høsten er den ensommes beste tid.

Torborg Nedreaas

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar