mandag 16. mars 2009

De politikerne man fortjener...

Ofte lurer jeg på om vi skjønner hvor heldige vi er som har de politikerne vi har i Norge. Vel kan man være uenige med dem i mye, men de gjør en kjempejobb og jobber hardt og hederlig for dem som har valgt dem. Ikke alle er like heldige.

I mange land handler valg ofte om å velge mellom pest og kolera, billedlig talt, om man har noe valg i det hele tatt. Man kan enten få et diktatorisk styre basert på militære eller religiøse ideer. Eller man kan få et skinn-demokratisk styre, hvor i realiteten det er pengene som rår og korrupsjonen er utbredt.

Etter at Sovjetunionen falt, og russerne ble kastet ut i Jeltsins vodka-markedsliberalisme, begynte mange å rope på en sterk leder igjen, og de fikk de. I dag ligner Russland ikke mye på et reelt demokrati. Taliban styrte Afghanistan med jernhånd til de ble kastet. Nå forteller rapportene at korrupsjonen øker i omfang og opiumsdyrkingen når nye høyder.

I Pakistan ble militærdiktatoren Musharraf kastet før jul, etter mange opptøyer, hvor blant annet ex-statsminister Benazir Bhutto ble drept. Og hvem vant det påfølgende valget? Jo, det var Bhuttos ektemann, en mann som er gjennomsyret av korrupsjon. Nå er opptøyene i gang igjen, fordi den nye statssjefen nekter å gjeninnsette avsatte høyesterettsdommere. Fordi han er redd for sitt eget skinn og hva som kan komme fram dersom disse dommerne begynner å grave i hans fortid. Så de samme menneskene som innsatte ham, går 3-4 måneder senere i gatene og krever et maktskifte. Kanskje får man de politikerne man fortjener?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar