søndag 2. mai 2010

10 uforståelige fenomener: #2 Livssynshumanismen

Det kan vel være at noen blir litt provosert av denne, men det får heller komme. Jeg har lenge undret meg over både hva disse menneskene som kalles livssynshumanister står for og hvordan de opptrer. Nå skal det sies at vi har mye å takke humanister og den humanistiske bevegelse for, enten disse har vært religiøse, agnostikere eller ateister. Mange av disse har stått i fremste rekke i kampen for menneskerettigheter, likeverd og tolernase overfor annerledes tenkende. De jeg snakker om i dette innleget, er ikke de som har hatt eller har humanistiske verdier, for det håper jeg vi alle har, men de som har gjort humanismen til sin religion.

Et av de viktigste kjennetegnene ved denne bevegelsen, er jo at man ikke tro på noen gud. Det hadde jo vært ærlig og greit, dersom det var sant. I stedet for å tro på en overnatrurlig Gud man ikke kan se eller høre, har man heller valgt å ha en gud man kan se og høre: mennesket og menneskets fornuft. La meg fortelle om en opplevelse jeg hadde for noen år siden.

Kristendoms-faget har jo gradvis blitt fadet ut, til det i fjor ble fjernet helt og ersattet med RLE. Personlig har jeg ingen problemer med dette. For humanistene er det en seier, selv om de fleste av dem heller vil erstatte også dette faget med et "religoinsnøytralt" fag: filosofi. Dete var også tema for det kurset jeg var på sammen med flere kolleger: filosofiens plass i skolen. Den glødende foredragsholderen fremholdt at filosofien skulle gi oss felles svar alle kunne bli enige om. Poenget var ikke at man gjennom filofofiske samtaler skulle vinne respekt for hverandres synspunkter og ulikheter, men at man skulle fjerne disse, ved å bruke denne ene ufeilbarlige metoden: fornuften. Ved å bruke fornuften som vi alle har, kunne man altså bli enige om alt. For menneskets fornuft tar aldri feil.

Det skulle være unødvendig å si at denne bevegelsen, som kjemper mot fundamentalisme av alle slag, selv har blitt en fundamentalistisk bevegelse. man avviser alle andre syn enn dette ene: menneskets fornuft har talt.

Den notske utgaven av bevegelsen har vært spesielt kritiske mot kirkens og kristendommens innflytelse i det norske samfunnet, Ikke så rart kanskje, med tanke på at bevegelsens to fremste talsmenn, Levi Fragell og Jens Brun-Pedersen begge er vokst opp i pinsemenigheter. Brent barn skyr som kjent ilden. Men det skaper ikke stor troverdighet for bevegesn at Kampem mot religion overskygger kampen for menneskets frihet.

Jeg undrer meg også over at denne bevegelsen som har slik klokketro på mennesket godhet, utvikling og fornuft ikke kan tolke tidens tegn. Faktum er jo at forrige århundre var det blodigste århundre noen sinne med flere kriger enn noe gang. Vitner dette om en utvikling i rett retning? Og de to regimene som tok livet av flest mennesker, Stalins Sovjet og Maos Kina, var klart ikke-religiøse, anti-religiøse samfunn? Vitner ikke det om at et gudløst samfunn ikke har noen sterkere plass for menneskeverdet? Er det ikke faktisk motsatt, at de fleste religioner snakker om mennesket som verdifullt og unikt? At den gylne regel, som humanistene hegner om, opprinnelig oppstod i religionen?

Blant humansimens ikoner står jo folk, som Voltaire, Rousseau og Sartre. Felles for disse, som altså alle var franske filosofer, var at samtiden vitnet om dem som gjennomført umoralske og usympatiske mennesker. Likevel er mange av Rousseaus ideer, for eksempel, grunnlag for den pedagogikken man praktiserer i skaolen i dag. Men det er vel som en av foreleserne på læreskolen sa: Rousseau var et fryktelig menneske, men ideene han var gode. Akkurat. Jeg anbefaler Aril Edvardsens bok "Falske guder og den nye verdensorden". Der har de fått et kapittel hver.

Humanismens tese er jo at mennesket i utganspunktet er godt, men bli "ødelagt" av et korrumpert samfunn. Mennesket er godt, samfunnet er ondt. Konsekvensen burde jo da være at mennesket burde isolere seg fra samfunnet, slik at det fiortsatt skulle forbli godt. Dermed blir felleskap et onde for en dogmatisk humanist. Uforståelig? Det synes jeg også!

3 kommentarer:

  1. Det kan virke som du har fått et karikert inntrykk av livssynshumanismen. Har du sjekket selv opp hva human.no og liknende sier om livssynet? jeg har selv meldt meg inn i human-etisk forbund og kjenner ikke igjen beskrivelsen av livssynet.

    Enkelte ting tror jeg du tar feil på. I sterk kontrast til folkemyten kan psykologen Steven Pinker dokumentere at mennesket har blitt langt mer humane opp gjennom historien.

    Det var vel rosseau som hevdet at mennesket i naturtilstandet var snill og god og at samfunnet ødela det. Jeg tror tanken til mange humanister, ateister etc. er at mennesket har i seg muligheter til å være onde og gode, mens en klassisk tese i kristen tro er at mennesket er skilt fra gud pga sin synd og trenger frelse.

    Fragell og Brun-Pedersen er opptatt av langt flere ting enn religionskritikk, men det er nok fort å bite seg merke i den delen av deres engasjement.

    Hva med å prøve å forstå livssynshumanismen på dens egne premisser? :-)

    SvarSlett
  2. Selvsagt er jeg verken nøytral eller absolutt saklig, jeg prøver kun å formidle et inntrykk. Tviler vel på om du hadde meldt deg inn hvis det ikke var for bakgrunnen din, akkurat som jeg har min bagasje i mine vurderinger. Hovedproblemet mitt er at man har slik klokketro på menneskets evne til å løse alle problemer selv.

    Selvsagt finnes det tegn på at mennesket har utviklet seg til å bli mer moralsk, men vi har da gjerne tendens til å tenke på vår
    egen, "utvikla" del av verden. Men humanistene jobber jo hardt for å bekrefte sin egen tese, og resultatet av dette blir jo bra! :)

    Når det gjelder de to nevnte herrer, snakker de selvagt om andre ting også, men de er i disse sakene de får markert seg. Og det vet de selvsagt veldig godt...

    SvarSlett
  3. Det ser ihvertfall ut til at vi ikke har andre hjelpere enn våre medmennesker, så vi får ha et ørlite håp til at mennesket skal løse verdens utfordringer litt etter litt. menneskets oppfinnsomhet har en grusom side ved seg, men jeg er sjeleglad for vitenskapens framskritt i å lindre smerte og redde liv. bare tenk på hvor mange barn som har blitt reddet på grunn av vaksiner, og etter å ha bivånet en fødsel på nært hold har jeg fått desto større respekt for helsepersonell.

    nei, gud har i alle tider latt mennesker dø og lide for seg selv.vi har tydeligvis også fått alt ansvar for livredning og lindring.

    SvarSlett