lørdag 5. mars 2011

Northug - for siste (?) gang

Nå burde jeg sikkert holdt kjeft om dette, jeg har jo skrevet ganske mye om hva jeg mener om saken før. Og de fleste som bryr seg, vet hva jeg tenker. Men jeg tror kanskje det er et perspektiv i denne saken som ikke har kommet godt nok fram. Derfor skriver jeg litt mer. Men så er det slutt. Mannen fortjener ikke så mye oppmerksomhet fra meg eller noen andre.

For er det noe Petter Northug elsker, så er det oppmerksomhet. Det vil si, når han vil ha det. Og det er ikke alltid. Da han etter sølvmedaljen på sprintstafetten skulle til NRKs studio for å snakke om medaljen, var han blitt "syk". Hele Norge fikk panikk og spekulerte i hva som kom til å skje dersom han ikke ville gå stafetten. Men fredag var han plutselig frisk som en fisk. Og det som ikke så mange fikk med seg etter stafettseieren var at Northug selv innrømmet at det hele hadde vært spill for galleriet, fordi han ikke orket å være med på alt styret som fulgte med medaljen. Det passet han mye bedre å sløve på rommet.

Den store snakkisen etter stafetten var Northugs målgang der han hånet sine motstandere, ved å stoppe opp rett før målstreken for å demonstrere for svenskene, som kom 20 meter bak, hvor overlegen han var. Reaksjonene kom, så klart. Svenske reportere kalte ham en gris. De svenske løperene ville ikke si så mye, men kroppspråket talte klart nok. Mange nordmenn syntes det ar kult. Andre ville ikke kommentere. Det de fleste av hans overdordnede sa, var at han må få være seg selv, at det bare var show, at Bjørn Dæhlie gjorde det samme osv. Og det er her mitt poeng kommer. At en skiløper oppfører seg som en drittunge, får så være. At han bruker sin stjernesatus til å håne og tråkke på sine motsatandere er verre. At ingen av hans ledere tar til motmæle og setter han på plass, er det verste.

La meg sitere det min kloke fetter Fred sier på Facebook:

To ting: Ser selvsagt at man kan se på det hele som show og moro, men problemet er at han har blitt et forbilde for mange små. De holdningene han viser er vel stikk imot alt man prøver å få inn både hjemme og i skolen...? Vi har her i landet hatt et stadig større fokus på mobbing i skole og arbeidsliv. Dere som kjenner meg vet at jeg selv flåser og tuller om alt for mye og har det med å gå for langt. Men akkurat denne saken er veldig alvorlig for meg. Skal man gjøre noe med problemet, må man begynne med å gjøre noe med den type holdninger som ble vist fram i Kollen i dag. Til vill jubel fra tusener av selvgode nordmenn som tror det er greit... Den andre tingen: Det er gøy med rivalisering med svenskene, men ikke når den går bare en vei... Da er det vel strengt tatt ikke rivalisering? Skal vi la en trønder med dårlig dømmekraft skade den fine balansen i søskenforholdet til svenskene? Ikke det at jeg tror han klarer det...

Som lærer er jeg også opptatt av at barna lærer sentrale verdier som respekt, toleranse og empati. Dersom noen ikke viser andre respekt og vennlighet er det min jobb og plikt som lærer og leder å si i fra at dette ikke er greit. Den vanligste reaksjonen da fra elevene er at de ikke mener noe med det, at det er ironi eller kødd, som de sier. Og det er det kanskje fra deres side, men det blir ikke oppfattet slik nødvendigvis. Dersom jeg da ikke gjør noe med det, opptrer jeg totalt uansvarlig og gjør meg selv medskyldig i at det skapes et utrygt og uvennlig miljø. Og er det ikke akkurat det Åge Skinstad og co gjør nå når de reagerer som de gjør: Petter må få være Petter. Han liker å showe. Han blir mer motivert av å terge svenskene?

Er jeg moralist, mørkemann og en grinete gubbe? Sikkert. Men jeg må innrømme at opplevelsen av å se store, norske idrettsprestasjoner har blitt sterkt redusert av denne smågutten fra Trøndelag. Og på fredag var jeg ikke spesielt stolt over å være norsk. Selv så jeg innspurten sammen med elevene mine. Også noen av dem reagerte på det Northug gjorde. Heldigvis. Skulle ønske flere var som dem. Det er kanskje typisk norsk å være god. Men jeg håper ikke det blir typisk norsk å være som Northug. La meg avslutte med å sitere den tyske skitreneren Jochen Behle: Slik oppførsel vil jeg aldri se fra en av mine utøvere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar