torsdag 16. august 2012

The God we want and the God who is

Deep water faith in the shallow end and we are caught in the middle
With eyes wide open to the differences, the God we want 
and the God who is

Casting Crowns "Somewhere in the middle"

Slik et menneskets gud er, slik blir også mennesket. Det sa en predikant-venn av meg for noen år siden. Det er mye visdom i dette. Bildet vi har av den Gud vi tror på, er kanskje det mest avgjørende av alt for hva slags tro vi har og hva slags troende vi blir. Gudsbildene varierer voldsomt fra den ene til den andre, også selv om den Gud man tror på i utgangspunktet er den samme. For den som har lest Bibelen, er faktisk ikke dette så vanskelig å forstå. For det er veldig vanskelig å få et entydig bilde av hvem Gud er gjennom å lese boka. I Det gamle testamente framstår Gud så hevngjerrig og blodtørstig at de fleste kristne legger hele greia bort. Men dersom man bare leser fortellingene om Jesus, er det likevel vanskelig å få et klart bilde av hvem Gud er. For Jesus både trøster og helbreder. Men han refser og dømmer folk til evig pine også. Ser man kun på Paulus' skrifter, synes jeg bildet blir noe lettere. Men fortsatt er det mye som er uforståelig. Og når Paulus er ferdig med sine skriverier, kommer Johannes' åpenbaring og vekker den hevngjerrige guden fra GT til live igjen.

Her er vi alle sammen, i større eller mindre grad. Vi vet litt om hvordan vi vil at Gud skal være. Samtidig klarer vi ikke å tro at han helt er sånn, uten at vi vet helt hvordan han er. Vi prøver å studere for å finne svar. Vi søker råd og veiledning fra de som har erfaring. Og vi prøver å sette dette sammen med våre egne erfaringer og legge bitene sammen til et klart bilde. Men for mange av oss klarer vi ikke å skape et tydelig bilde.

Helt fra jeg var liten ble jeg presentert for det sammensatte bildet av Gud. Gud var kjærlighet. Men han krevde også en del av oss. Han inviterte oss til seg og omfavnet oss. Men han kunne også spy oss ut av sin munn. Da jeg gikk bibelskole fikk jeg undervisning om forskjellen på lov og evangelium og hvordan disse ikke skulle blandes. De skulle begge forkynnes, men hver for seg. Da jeg begynte å forkynne selv, merket jeg at det ble lite lov og mye evangelium. Jeg la vekt på de sidene av Gud jeg likte å lese om i Bibelen. Så jumpet jeg over dem jeg ikke likte og forstod. I denne perioden møtte jeg enda flere presentasjoner av Gud, også det som ble kalt herlighetsteologi.

De klassiske herlighetsteologien appellerte aldri veldig sterkt til meg. Det kan nok ha sammenheng med den karikerte framstillingen jeg fikk av det den handler om. Gud ble gjort til en automat som ga mennesket det de ville ha ved å si de rette formlene eller tro på rette måten. Ved å "ha" eller "ta autoritet" over djevelen og alle hans lakeier, kunne man få både helse, framgang, penger og lykke. Problemet var vel at jeg tidlig skjønte at dette fikk jeg ikke til. En venn av meg, som for øvrig var positiv til mye av den såkalte trosbevegelsens teologi, sa slukøret om forkynnelsen om økonomisk framgang: Det funker ikke for meg, det der.

For noen år siden oppstod det en ny "herlighetsteologi" som derimot appellerte voldsomt til meg. Den ble kalt "den nye reformasjonen", "nåderevolusjonen" og lignende ting. I denne perioden av livet mitt opplevde jeg at forskjellen mellom "the God we want and the God who is" nærmest ble visket ut. Gjennom ekstra fokus på Guds nåde, på at Gud skulle gjøre det, ikke vi, ja, at han hadde allerede gjort alt som skulle til, og vi trengte bare å ta imot. At nåden var alt vi trengte. At loven og all loviskhet skulle kastes ut, at mange av de velkjente sannheter, blant annet Fadervår, skulle revurderes og hemmelighetene fra Paulus skulle åpenbares. Ting som ble sagt av Jesus skulle leses i en annen kontekst, det var først og fremst til jøder under loven. Paulus var vår mann, han var hedningenes apostel. Han hadde større autoritet enn den Jesus vi møter i evangeliene, fordi Paulus åpenbarte det nye pakts sannheter, at han fikk åpenbart dette av Jesus  som nå "taler fra himmelen". Jeg omfavnet denne troen, forkynte den hver gang jeg hadde sjansen, gravde dypere og fant mer, og stadig mer opplevde jeg at bildet av en god Gud vokste fram. Jeg leste bøker av og lyttet til Åge Åleskjær, Joseph Prince og Steve McVey og ble inspirert til mer. Og som alltid, jeg elsket å få enkle svar på vanskelige spørsmål.

Så hva skjedde? Kanskje skjønte jeg at det var for godt til å være sant. Kanskje var det rett og slett livets realiteter som stemte for dårlig overens med det jeg leste og hørte. Kanskje var det de store spørsmålene som fortsatt manglet svar. Og kanskje var det rett og slett ordet nåde som ble problematisk for meg. Likevel har jeg bevart håpet om at dette bildet av Gud ikke er så feil likevel.

Så nå er jeg her igjen. Et eller annet sted mellom "The God we want and the God who is"...... 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar