onsdag 25. november 2009

Downhere - in concert!

Det fantastiske canadiske bandet Downhere har vært på en liten mini-turne på der norske Sør- og Østland, og da jeg fikk vite at de skulle det, var jeg rask til å bestille billetter til konserten i Kristiansand. Og en opplevelse ble det! Massevis av fantastiske sanger, dyktige musikere og vokalister, flott stemning og et band som er opptatt av tilhengerne sine, og som gjentatte ganger tok tid til å takke folk for at de kom.

Så hvorfor liker jeg dette bandet så godt? For det første så har de en fantastisk låtskriver-duo i Marc Martel og Jason Germain. De har en fantastisk evne til å lage catchy melodier som også hever seg etter flere gangers høring. Tekstene er reflekterte og tidvis avanserte og handler om tro og tvil, problemer og muligheter, dette livet og det neste. Og selv om mange tekster handler om vanskeligheter, blir de aldri mørke og pessimistiske. Måten de opptrer på skaper tillit. De forteller åpenhjertig om livene sine, oppturer og nedturer. Og de bryr seg. Nok til å ikke framstille det kristne livet som rosenrødt, men heller være ærlige og gi av seg selv i sangene sine. Nok til å legge ut alle sangene fra den siste plata si med tekster og akkorder på hjemmeisda si, uten å ta betalt for det. Nok til å ta seg god tid til å signere plater, posere for bilder og snakke med folk etter konserten.

Gruppas siste plate "Endig is beginning" ble kåret til fjorårets beste kristne plate av en av de største kristne nettavisene. Vokalistene Martel og Germaine sier dette om den siste plata på hjemmesida si:

But the title does reflect the idea of coming to the end of yourself, of letting what you can't change be and letting God make His strength known in our weakness. Those things that we all experience, things that don't seem to run true, He often uses to achieve His ultimate aims for us. God uses us in our weakness. He is closest to us when we most need him. We want to capture that idea in the work we're doing now, so Ending Is Beginning in many ways reflects of where we are as a band. Ending Is Beginning is probably the most positive record we've ever recorded. It's almost epic in its statement of hope. But that message is set against a backdrop of despair. There comes a point in anyone's life when you realize that some of our wounds aren't going to heal. Some of our problems won't go away. There are always going to be temptations. I mean, hope has always been at the core of who we are, but it's taken on a more complex form.

You get the sense in the world right now that maybe something really big is going to happen soon, that maybe the way of life we enjoy isn't going to last much longer. We had that in mind as we wrote; we want to write songs that have meaning, no matter how things are going.

Så selv om jeg savnet sanger som "All at war", "Don't miss now" og "Beggars who gives alms" på konserten var den mer enn valuta for inngangsbilletten. Og jeg har aldri vært på en konsert der jeg kunne nesten alle tekstene.....Og nå surrer og går den nye julaplata "How many kings" i bilen. Fantastisk den også. Og snart er det jul...

1 kommentar:

  1. Veldig bra konsert Magne!
    SÅ glad for at du fikk lurt oss med!! :-)

    SvarSlett