mandag 14. februar 2011

Sex og moral

Vanligvis har vi en periode på 10. trinn der vi tar for oss dette med seksualitet og samliv i noen av skolefagene. Det har vi gjort i år også, i ukene vi nettopp har hatt. Noen av elevene synes dette er ekstra interessant og elever som sløver seg gjennom dagene vanligvis, har plutselig våknet til liv. Også for læreren er dette interessant. Hva tenker de unge om sex? Hva slags forhold har de til det? Hvor preget er de av det som blir skrevet om og fortalt gjennom media?

NRKs programmer Trekant og Dating i mørket har kommet i fokus de siste månedene. Spesielt rundt Trekant ble det bråk. Mange mente de tok sex ut av sin naturlige kontekst når de behandlet emnet på måten de gjorde. Jeg må innrømme at jeg også meldte meg inn i Facebook-gruppen som tok avstand fra programmet. Egentlig står jeg for det også, fordi jeg mener at mye av programkonseptet er helt ute, og at programmet rett og slett er pinlig å se på. MEN, la meg komme til poenget: Var alt så mye bedre før, da sex ikke skulle snakkes om og tilhørte den private sfære i det private rom, og aller helst kun i ektesengen?

I min verden har begrepene sex og moral vært uløselig knyttet sammen. Når sex har vært et tema (noe som det selvsagt aldri var i det kristne hjemmet jeg vokste opp i) var det alltid i tilknytning til grenser og hva som var rett og galt. Man skyndte seg selvsagt med å si at sex er en gudgitt gave som skal nytes. Men så kom man tilbake til hovedpoenget: Sex hører til i ekteskapet. Og det er selvsagt mange gode argumenter for kyskhet og avholdenhet. Men likevel fikk sex for meg og sikkert uendelig mange andre fort stempel som noe man bør være forsiktig med, som egentlig er ganske farlig og seksualmoralen var gjerne et av de fremste kjennetegnene på om du var innenfor eller utenfor.

Det slår meg hvordan ungdommene snakker om sex i dag, uten å knytte det til moral i det hele tatt. Sex og moral er ikke slik at man må snakke om det andre hvis man skal snakke om det første. Det kan jo høres skremmende ut dersom man blir helt amoralske. Men det er ikke slik heller, de er veldig opptatt av gjensidig respekt og frivillighet, men knytter ikke handlingen i seg selv opp mot rett eller galt. Overraskende? Nei, det burde ikke være det. Men for meg var det det likevel. For jeg har vel sett på som denne utviklingen som skremmende og uheldig. Men nå lurer jeg på om de har skjønt vel så mye som meg om saken. I alle fall har de et mer avslappet forhold til det enn mange av oss som har vokst opp med skyld og skam rundt dette. Og egentlig misunner jeg dem litt.....

En av elevene tok også opp et annet interessant fenomen: Er det lettere for oss å være intime fysisk enn følelsesmesig? Er det slik at det koster mye mer å slippe noen helt inn på oss følelsesmessig enn det er fysisk? Og vi søker jo alle etter nærhet og det er ikke alltid lett å finne noen man kan åpne seg opp for og slippe helt innpå seg. Da er det andre mye lettere. Og selv om man kanskje ikke kan forsvare det fullt ut så kan man i alle fall forstå det?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar