fredag 19. februar 2010

De viktige spørsmålene - hvem?

Nå kan jeg ikke skryte på meg all verden av livserfaring, men etter som jeg blir eldre, dreies fokuset på hva som gir livet innhold og mening. Mens mye tidligere handlet om de spørsmålene jeg har nevnt før, ser jeg nå at det er dette spørsmålet som kommer mer og mer i fokus. Like viktig eller viktigere enn hva man gjør eller hvorfor man gjør det, er hvem man gjør det sammen med. Menneskene vi omgir oss med, er i familie med, jobber med, tilbringer tid med, det er disse som mer enn noe annet fyller livet med innhold. Da snakker jeg ikke bare om å finne "den rette" og gifte seg, men menneskene man bevisst eller tilfeldig blir koblet sammen med i løpet av et liv.

Noen relasjoner er ikke resultat av valg. Familie, slekt, klassekamerater er der uten at vi har valgt dem selv. Etter hvert forstår vi mer og mer hvor viktig de har vært og er for oss. Venner velger vi kanskje mer selv, noen er der for en periode, andre for livet. Noen vennskap blir svakere, andre blir sterkere. Og den negative følelsen som blir mer og mer markert, er ikke følelsen av mangel på mening eller livsoppgaver, men ensomheten, fravær av disse menneskene som gir livet innhold og mening. I vår kultur er dette synlig overalt dersom man vil få øye på det. Men det er tabu å snakke om også. Mer skremmende for mange enn tanken på å miste jobben eller helsa, blir tanken på å tilbringe tiden sin alene. Mennesket er ikke en øy, selv om det mange fortsatt lever slik. Mennesket er en del av et fastland, og er ikke skapt til å leve som en øy.

Bibelens fokus er faktisk akkurat det samme. Det oppdager jeg mer og mer. Gud sa helt i starten at det ikke er bra for mannen å være alene, så han skapte kvinnen. Og gjennom spørsmålene som mennesket stiller svarer Gud på et annet. Når Job lurer på hvorfor han opplever det han gjør, svarer Gud på hvem han selv er. Når Peter og disiplene får se Guds herlighet oppe på et fjell og han spør hva Jesus vil at de skal gjøre, er Guds svar: Dette er min sønn, hør på ham. Når Paulus har fokus på hva han skal gjøre, kaster Gud ham av hesten og Paulus må spørre: Hvem er du? Og når Jesus forklarer hva livets innhold og mening er sier han:

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.

Johannes' evangelium, kapittel 17, vers 3

Både livet og troen handler altså i fremste rekke om relasjoner. Mellom mennesket og Gud. Mellom mennesket og mennesket. Relasjoner kan også være frustrerende. Det krever at det gis fra begge sider. Likevel er det kanskje dette spørsmålet som fører oss lengst i jakten etter livets innhold, mening og hva som gir glede og tilfredsstillelse. Hvem. Hvem lever vi sammen med? Hvem er vi? Og hvem er Gud? Det tar gjerne et liv å finne det ut. Og vel så det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar