tirsdag 6. juli 2010

Hjelperytteren

Et av de mest fascinerende verdier med sykkelsporten er fenomenet hjelperyttere. Selv om det finnes varianter også av dette i andre idretter, er de på ingen måte så rendyrket som i sykkelsporten. Dette blir som regel forbigått i stillhet av de fleste medier, hvor alt handler om seire og resultater. Hjelperytterne er sjelden langt oppe på resultatlistene, men de som følger sporten tett, vet hvor essensielle de er.

I dagens etappe i Tour de France så vi et typisk eksempel. Saxo Bank-kaptein Andy Schleck, som så livredd ut da syklistene nærmet seg de første brosteinspartiene, roet seg mer og mer ned og til slutt var han den best plasserte av sammenlagtkandidatene, sammen med Cadel Evans. Hvorfor? Fordi han hadde Matti Breschel og Fabian Cancellara som hjelperyttere. Det eneste han trengte å gjøre var å legge seg på deres hjul, og dermed visste han at det ville gå bra. For de har vært på slike brosteiner før. At Cancellara igjen kunne ikle seg gul trøye, var kun en bonus. Hjelperyttere flest får aldri sjansen til det. Men så er ikke Cancellara noen typisk hjelperytter, heller.

Hjelperytteren må være lojal til det selvutslettende. Han må hente vann til sine lagkamerater, dra de fram i spurtene og hjelpe dem over de høyste fjellene. I tillegg skal han gjerne jobbe for å trøtte ut de verste konkurrentene. Dersom hjelprytteren velter eller blir avhengt, er det ikke så mye hjelp å hente fra de andre på laget. Og oppmerksomhet får de lite av. De må være uselviske og uegoistiske, uten krav til egen ære. Nesten bibelske perspektiver over dette, spør du meg ;) Rytterne og lagledelsen vet hvor viktige de er. Så la oss ta litt til til å hylle en av dem.

I dag kom polakken Sylwester Szmyd til mål seksten og et halvt minutt etter vinneren Thor Hushovd. Uten at noen kommenterte eller la merke til det. Ikke at han tok så veldig notis av det selv heller. Hans jobb er ikke begynt på ordentlig enda. Den begynner når de ordentlige stigningene begynner. Da kan du være skråsikker på at han vil sitte der, fremst, for sine kapteiner Ivan Basso og Roman Kreutziger. Tidligere har han gjort den samme jobben for stjerner som Marco Pantani, Gilberto Simoni, Danilo Di Luca og Franco Pellizotti.

Igjen og igjen har han vist at han er en av verdens beste syklister til å klatre i fjell. De ytterst få gangene han har fått kjøre sine egne sjanser, har han vist glimrende resultater. Tidligere i år ble han nummer tre på kongeetappen i Criterium Dauphine, bare slått av sammenlagtvinner Janez Brajkovic og superstjernen Alberto Contador. I fjor vant han den tøffeste etappen i det samme rittet, opp til legendariske Mont Ventoux. Så er det kjapt tilbake til hverdagen for Szmyd. Her er oppgaven å gi alt for kapteinene sine i stigningene og så slippe seg bak og spare mest mulig krefter til neste dag. Resultatlistene vil aldri reflektere hjelperytterens jobb.

Szmyd har forstått at det er dette han er aller best til. Derfor ble han i fjor også kåret til verdens beste hjelperytter. Ikke alle er like smarte. Sveitseren Thomas Frei, for eksempel, var lei av å være hjelprerytter. Derfor begynte han med EPO-doping og gjorde store framganger. Så ble han tatt i en kontroll og så er det takk og farvel, i alle fall for en stund. Også flere hjelpryttere har blitt tatt i doping. Men det har stort sett vært ryttere som har slavet for den storforlangende Lance Armstrong.

Når de første fjelletappene begynner, prøv å legg merke til Sylwester Szmyd. De skulle ikke være spesielt vanskelig, vil jeg tro. Han sitter nok der han sitter på bildet, fremst.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar