lørdag 10. juli 2010

Sykkelsportens framtid

Mye har vært sagt om sykkelsportens fortid og om den samme sportens nåtid. Fortsatt sliter sporten med et elendig image når det gjelder doping. Syklingen er den idretten hvor flest profilerte utøvere blir avslørt hvert år. Mange av de tidligere syklistene som har innrømmet doping, sitter høyt i systemet i de fleste lagene. Gode indikasjoner på en korrupt kultur i den internasjonale sykkelunionen er blitt presentert. Ryttere som blir avslørt og utestengt har få problemer med å komme tilbake i de beste lagene etter sonet avstenging. Så lenge de holder kjeft om det de har gjort, selvfølgelig. Stadige forsikringer om at man er på riktig vei og at sykkelfeltet er renere enn noen gang, blir slått i hjel for hver ny dopingavsløring som kommer. Og flere mistenker, sannsynligvis med rette, at grunnen til at færre blir avslørt nå, like godt kan være at doperne stadig blir flinkere til å skjule dopingen, enn at de er så mye renere enn før.

Sykkelsporten forsikrer stadig om at man er på rett vei, at testene blir bedre og at man er den idretten i verden som foretar flest tester. Det er selvsagt sant, men så er det ingen idretter hvor det trengs flere tester, heller. Den sveitsiske syklisten Thomas Frei, som ble avslørt nylig, fortalte grunnen til at han hadde blitt tatt for EPO-bruk: Han hadde ikke drukket nok vann. Så enkelt er det tydeligvis å kamuflere dopingen.

Når sykkelporten ikke er i stand til å gjøre de nødvendige opprensingene, er det å håpe at flere syklister står fram med en klar anti-doping holdning. Selvsagt vil alle hevde at de er helt imot all doping når de blir spurt, men altfor få proffsyklister står fram som klare tilhengere av en ren idrett. Jo mer suksess slike får, jo mer er det å håpe at disse får være med å bestemme hvordan framtidens sykkelsport skal være. Og slike utøvere kommer ikke fra Spania, Italia eller USA. De fleste som blir avslørt, derimot, kommer fra disse landene. Spesielt i Spania har man vist skremmende lite vilje til å ta tak i dopingproblemene.

Hvem er så disse rytterne med en klar holdning mot doping? La meg nevne noen.

Belgieren Philippe Gilbert har kanskje vært verdens beste endagssyklist det siste året. Han har blitt blant de ti beste i omtrent alle endagsritt han har stilt opp i, og har det siste året vunnet klassikere som Lombardiet rundt, Paris-Tours og Amstel Gold Race. Hele tiden med en klar anti-doping holdning.

Franskmannen Thomas Voeckler ble folkehelt i Frankrike for noen år siden da han syklet over en uke i den gule trøya i TDF. Siden det har han vunnet ritt jevnt og trutt, nå sist vant han det franske mesterskapet. Også han er frittalende i forhold til hva han mener om doping.

Tsjekkeren Roman Kreutziger et et av de største navnene blant de unge rytterne, med seire i blant annet Sveits rundt og Romandiet rundt. Han har tatovert inn et anti-doping budskap som er godt synlig hver gang han sykler.

Nordmannen Thor Hushovd har også vært en klar talsmann for en ren idrett helt siden han slo gjennom. Han vinner store ritt hvert år, og er en mann som er høyt respektert i sykkelfeltet.

Så kan man håpe at det blir flere av disse, som ikke bare trekker på skuldrene når man snakker om doping, men som tar en klar holdning mot det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar