lørdag 19. juni 2010

10 grunner til at jeg fortsatt tror på Jesus: #8 Ureligiøsiteten

I motsetning til hva folk synes å tro, var Jesus veldig ureligiøs. Mange tror jo at han var prototypen på en religiøs person og at han endog stiftet sin egen religion. Det gjorde han altså ikke. Han skrev ikke engang hellige skrifter. Det eneste vi vet han skrev, var noen ord i sanden.

Det er påfallende å se hvordan Jesus stadig kom i konflikt med religionens representanter i hans samtid. I fortellingene om han ser vi at han omgås de aller fleste mennesker uten at han har noen problemer med det. Han snakker med prostituerte, tar på spedalske og spiser med forrædere uten at han tar noen notis av det. Han hadde rykte på seg for å være en "storeter og en vindrikker". Kan aldri tenke meg at Jesus var avholdsmann. Jesus var populær hos folk flest. Men de religiøse kom han stadig i klammeri med.

Blant eksemplene vi finner, er hvordan han ryddet tempelplassen for alle som kjøpte og solgte. Han hatet businessen deres som var å gjøre gode penger på at folk skulle sone for sin skyldfølelse. Han holdt en flammende tale mot det største religiøse partiet, fariseerne, og kalte dem "kalkede graver". De var pene og fromme utenpå, men inni var de fulle av død. Han refset dem for alle budene og kravene de la på folk, som de passet nøye på at folk fulgte. Men de giorde aldri noe for å hjelpe folk å overholde disse reglene. Og han refset dem for hykleriet deres, de sa en ting, men gjorde noe helt annet. Han brukte dem som eksempler på hvordan man ikke skulle leve, "ikke gjør som farieseerne gjør når de ber", sa han blant annet, "for de ber bare fordi de vil se prektige ut".

Selv om Jesus beveget seg mye i religiøse kretser, og stadig var i synagogen, var det tydelig at han ikke passet inn der. Den ureligiøse Jesus var aldri interessert i å passe inn i religiøse forventniger og en religiøs ramme som mange prøvde å presse ham inn i. Derfor var det også de religiøse som var ivrigst etter å få ham drept.

Da Jesus en gang møtte på et fikentre som det ikke var frukt på, forbannet han det og sa. "Aldri mer skal du bære frukt". Noen dager etter var treet visnet. Og vi skjønner kanskje at dette handlet om mye mer enn et tre. Religionens vesen kan aldri bære annen frukt enn hovmod, skyldfølelse og død.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar