fredag 12. oktober 2012

Abortdebatten i gang igjen?

En eneste gang i livet mitt har jeg gått i demonstrasjonstog. Det var et av mine første år som lærer, Høyre var i regjering, og det langvarige spørsmålet om hvem som skulle forhandle om lærerens lønn, ble avgjort av statsråden uten noen form for forhandlinger. Det ble avgjort at fra nå av skulle lærerne forhandle med kommunene, altså de samme som betalte lærernes lønn. Lærerne var sinte og dro inn til et vinterkaldt Oslo for å demonstrere mot statsråden. Vi møttes på Youngstorget og gikk derifra i flokk. På bussturen innover diskuterte vi hva som ville være gode slagord å rope i toget. En foreslo spøkefullt at vi kunne rope: "Clemet er hemmet". For statsråden vi protesterte mot var Kristin Clemet. I ettertid er jeg ganske flau av å være med på en slik markering. For at de som betaler lønnen også skal være med å forhandle om lønnen, er vel bare rett og rimelig. Men kanskje det var måten det ble gjort på som provoserte. Uansett kommer det til å bli for noe viktigere neste gang jeg demonstrerer.

Etterpå har jeg registrert at Clemet har mye bra på hjertet. I dagens Vårt Land tar hun til orde for at abortdebatten bør vekkes til liv igjen. For et par uker siden skrev hun også om dette på bloggen sin. Hun mener at det bør være like god grunn til at debatten er like aktuell nå som på 70-tallet:

Vi trenger en slik debatt, som er kontinuerlig og åpen, om det etiske rundt abort (......).Jeg ble intervjuet av en avis, og snakket om mine meninger om abort. Det var som en demning brast, og jeg fikk enormt med oppmerksomhet etterpå. Nå merker jeg en spirende interesse for temaet.

bloggen utdyper hun:

Jeg støtter loven om selvbestemt abort til utgangen av 12.svangerskapsuke. Men: Jeg gjør det ikke i begeistring - snarere av nød - og jeg gjør det ikke fordi jeg mener at kvinner har "rett til å bestemme over egen kropp".Etter min mening er dette en voodoo-debatt, som dekker over det essensielle: Har det skjedd en unnfangelse, fins det et liv, og dette livet vil normalt bli et barn, dersom ingen, med vilje, avbryter livet. Det er selvsagt en ubehagelig tanke, men et samfunn som må pynte på sannheten ved å late som om det er en fundamental forskjell på et foster før og etter 12 uker, er igrunnen feigt (.......) La oss heller se sannheten i øynene: Abortloven er etisk veldig problematisk, men nødvendig. Å innrømme dette, gjør det nemlig mye lettere å unngå det berømte skråplanet: Selv om vi har fattet en etisk problematisk beslutning (som f. eks. å tillate selvbestemt abort til 12.uke), behøver vi ikke å fatte nok en etisk problematisk beslutning (som f.eks. å tillate enda senere aborter).


For nøyaktig et år siden, skrev jeg selv et innlegg her på bloggen, hvor jeg etterlyste en slik debatt. Statistikken på bloggen viser at dette innlegget er blant de mest leste av de jeg har skrevet. Det kan jo også indikere at temaet interesserer.
Jeg mener ikke å si at abort er et lett spørsmål, eller at det svart/hvitt. Kanskje er også dagens abortlov det beste alternativet. Men når over 15000 barn ikke blir født i Norge hvert år, er det mye. Og når barn som har en sykdom eller skavank av noe slag, får de ikke sjansen til å prøve livet. Når alt kommer til alt, bunner det vel i spørsmålet om hvem som har gitt oss rett til å bestemme over liv og død. Det er faktisk et viktig spørsmål.
Kanskje jeg blir bønnhørt?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar