lørdag 13. mars 2010

Den siste Sovjetstat?

Det vakte jo litt oppsikt da en svensk stasråd kalte Norge "Den siste Sovjetstat" for noen år siden. Men innimellom kan man begynne å lure på om det faktisk stemmer ganske godt. I alle fall gir partiet SV oss noen gufs fra den totalitære fortiden i øst men ujevne mellomrom. De som følger godt med vil huske formuleringen fra landsmøte om at alle privatskoler bør underlegges statlig kontroll. Denne uken ble det gjort et vedtak på Stortinget som viser at også SV vinner noen slag innad i regjeringen.

Saken handlet om livssynsorgansisasjoners frihet til å ansette folk på grunnlag ut fra sin eget syn på egnethet. Blant annet har det vært mulighet for livssyn å stille krav til kjønn og legning ved ansettelser. Dette er det nå slutt på. Livssynsamfunnene må nå kunne dokumentere at det er "forkynnerstillinger" for at man skal kunne "diskriminere " mennesker på denne måten. Andre stillinger skal det være ulovlig å stille slike krav til.

Det er vanskelig å være prinsipiell, spesielt for politikere som har vanskelig for å skille sak og person. Selvsagt vil mange hevde at det er avlegs å mene at det er feil å ha kvinnelige prester og at homifili er synd. Men det finnes fortsatt en del mennesker som mener dette, og da er spørsmålet: Er det lov å mene dette og handle ut fra det? Eller trenger vi da en formynderstat som sier at dette ikke er greit, dette kan vi ikke tillate?

Debatten rundt dette på Stortinget viser at der faktisk er noen som klarer å skille. Partiet Høyre, som er det partiet som kanskje har profilert seg fremst som det homovennlige partiet, og som har flest homfile folkevalgte, gikk imot denne innstrammingen. De mener, som resten av opposisjonspartiene, og vi ikke bare kan tolerere meninger vi er enig i selv. Livssynsorganisasjoner må selv ha frihet til meningsfrihet. Det er helt misforstått at man bare skal tolerere det som man selv er enig i. Det er ikke toleranse i det hele tatt. Aril Edvardsen kalte denne holdningen "Sekulær fundamentalisme".

Fremskrittspartiets Solveig Horne sa at  For denne regjeringen er rettighetene til homofile og lesbiske sterkere enn trosfriheten. Det er bekymringsfullt. Jeg synes ikke det er vanskelig å være enig med henne.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen opptrer enda mer reflektert:

Jeg setter pris på å leve i et samfunn der det er større rom for å være annerledes. Men nå drives samfunnet i en helt annen liberal retning der vi tvinges til å stille spørsmålet: Har vi i det hele tatt rom for det religiøse?

Hans partifelle Olemic Tommesen:

I et moderne, tolerant samfunn må det være et rom for annerledes temkende, selv om de representerer holdninger majoriteten har vanskelig for å akseptere.

Statsråd Lysbakken fra SV fikk mer motbør ennn han satte pris på i denne saken. Spesielt fra det ultraliberale Venstre og Trine Schei Grande:

Om det er flertallets definisjon av toleranse som skal overføres alle enheter i samfunnet, ja så blir toleransen totalitær.

Selv om å bli stempelet som "totalitær" var mer enn Lysbakken kunne akseptere, er det akkurat det den blir. Og jeg vil ikke leve i et totalitært samfunn, men et samfunn der folk jeg er rykende uening med, faktisk får lov å mene det det mener, og stå for det de står for. Som Voltaire er så kjent for å ha sagt (selv om han visstnok aldri faktisk sa det): Jeg er uenig i hva De sier, men vil inntil døden forsvare Deres rett til å si det!

2 kommentarer:

  1. Her er jeg litt i tvil. På den ene siden mener jeg det er selvsagt at homofile og lesbiskes rettigheter går foran trosfriheten. Ved å vokse opp med en tro og i et menighetsfellesskap, kommer disse i en knipe når de ikke opplever aksept for den de er eller ikke får lov til å delta i menighetens aktiviteter fordi de ikke er "skikket". Og det er ikke bare å melde seg ut av en sammenheng som har vært et åndelig og kulturelt hjem siden barndommen.

    Andre organisasjoner får ikke lov til å diskriminere på bakgrunn av legning, så hvorfor skal religiøse organisasjoner ha det? Er det slik at så fort man kan vise til en hellig bok,så er det greit?

    Samtidig er eksistensberettigelsen for religiøse organisasjoner en annen enn for andre typer organisasjoner. Visse dogmer og forestillinger i det religiøse univers går kontra en sekulærhumanistisk forståelse som samfunnet i stor grad er bygget på. Derfor blir spørsmålet hvilke dogmer vi skal la passere og hvilke som vi må begrense.

    Her må hensynet til mennesket komme først, ikke organisasjoner eller kulturer. Men jeg er allikevel ikke helt sikker på om vi skal gå så langt som det sv ønsker. Men å trekke tilbake statstøtte må være helt greit.

    SvarSlett
  2. begrense blir et feil ord. gir en totalitær smak i munnen. jeg tenker mer på hvilke trosforestillinger vi skal ta hensyn til. vi skal undervise på mest mulig objektiv måte om de ulike verdensreligionene, men vi drar ikke inn skapelsesmyter i naturfagpensum. noe i den duren.

    SvarSlett