søndag 21. mars 2010

Ny sjanse for Rwanda

Sykkelsesongen er forlengst i gang og det er gode nyheter for oss som elsker å følge denne fascinerende idretten. Dessverre har jo mange et veldig negativt bilde av denne sporten på grunn av fokuset på doping som har vært og er et stort problem for de som prøver å merkedsføre den. Derfor er det flott å lese artikkelen om Rwanda i siste nummeret av magasinet Procycling.  De bringer her en artikkel om sykkelsportens fremmarsj i det krigsherjede Rwanda. Reportasjen handler om sykkelrittet Tour of Rwanda som ble startet med en klar hensikt:

In reality, we wanted to show what our country is capable of through this event. The Tour of Rwanda has to become, very quickly, the most famous race in Africa......With the Tour of Rwanda, we wanted to show other countries that we stand for peace and that we're a very safe country, not just a place that people associate with gorillas and genocide.

Ideen til rittet ble blant annet skapt av amerikanernen Tom Ritchey, som driver en stor sykkelkjede i USA. Og utgangspunktet var, interessant nok at Ritchey leste boken "Målrettet liv" skrevet av den kristne pastoren Rick Warren. Vi snakker her om den samme Warren som holdt forbønnen under innsettelsen av president Obama i fjor. Ritchey leste boken da han gikk gjennom en personlig krise, og den ble sammen med et besøk til Rwanda sammen med Warren en ny start for Ritchey:

The first time that I went out on my bike, a Rwandan followed me with a big sack of potatoes loaded onto his bike. He was smiling behind my back. I realised then how many people here used bikes, in particular wooden bikes, to transport fruit and vegetables. so in the autumn of 2006, I created a race – the Wooden Bike Classic. The Rwandans soon confirmed that they had great potential as cyclists

Etterhvert har Ritchey fått besøk av flere amerikanere som har gjort det til sin livsoppgave å hjelpe Rwanda med sin ekspertise: sykkel. Blant dem er Kimberley Coats:

Jeg hadde alt av materielle goder i USA. I Rwanda føles det som jeg ikke har noe. Likevel er jeg glad. En bolle med ris og en varm dusj er luksus for meg nå. Rytterne har blitt som brødre for meg.

Tom Ritchey oppsummerer slik:

Dette landet har opplevd det verste man kan forestille seg, men det representerer også en ny sjanse. Folk lærer seg å leve sammen og bygger opp livene sine igjen. Lenge var de glemt av verden utenfor. Vi forsøker å bidra med det vi kan.

Målet er at de rwandiske syklistene skal utgjøre stammen i det første afrikanske laget i Tour de France, i 2015. Det hadde vært utrolig morsomt om de fikk de til. Da lover jeg at jeg skal dra til Frankrike og heie!

Artikkelen på engelsk kan du lese her




1 kommentar:

  1. Morsom historie :-) Kult at noen tørr og gidder å gjøre noe der ting kan virke så umulig..

    SvarSlett