torsdag 4. mars 2010

Egyptiske selgere

En ting vi fort fant ut (og som vi forsåvidt hadde lest om på forhånd) var at i Egypt er det vanlig å prute på alt. Og da mener jeg alt. Ikke bare i de store bazarene og markedene, men også i vanlige butikker. Jeg vet ikke hva du synes, men jeg synes det kan være sjarmerende til et visst punkt, men når man må prute bare man skal i kiosken og kjøpe en brus, blir det litt slitsomt. Men man forstår at å handle for egypteren handler om mye mer enn bare gi og ta imot. Det innebærer en samtale, en duell om hvem som er den sterkest, selvsagt i full respekt for sin motstander.

To ganger ble vi "sjanghaiet" inn til selgere som ville prakke på oss sin hjemmelagde parfyme, som visstnok ikke inneholdt verken olje eller alkohol. Hva den egentlig inneholt fikk vi ikke vite. Etter at de regelrett hadde lurt oss inn i sine shabby salgsboder, visste vi ikke ordet av det før vi ble servert varm te og fikk forsikringer om at vi var som familie for dem. Så kom vannpipa på bordet for å styrke båndene mellom oss ytterligere. Hva tror du vi følte da? Selvsagt var vi forpliktet til å gi noe tilbake for alt de hadde servert oss. Så da ble det både parfyme og te til oss. Og penger i kassa for dem.

Kanskje ligger det i den egyptiske naturen å være gode til å overtale og overbevise. Da vi besøkte det berømte St. Catharine-klosteret ved Sinai-fjellet, fikk vi høre historien om den egyptiske helgenen som gav navn til klosteret. Hun kom fra Alexandria og ble omvendt til kristendommen i det 4. århundret. Guiden vår (som adresserte oss som "My dear friends" minst en gang i hver setning) fortalte at hun så fikk besøk av den ene etter den andre som prøvde å overbevise henne om at dette var en tabbe. Men alle som kom til henne reiste derfra igjen like overvist i sin tro som henne selv. Keiseren var så misfornøyd med dette at han beordret henne drept. Og drept ble hun, selv om hun på mirakuløst vis klarte å overleve det første forsøket på henrettelse.

Den norske, kristne artisten Arnold Børud ble i et TV-program for noen år siden spurt om han tror Jesus fortsatt selger (av en klønete journalist som sikkert prøvde å spørre om Jesus fortsatt er aktuell) Børud ble egentlig ganske forbannet over at Jesus ble framstilt som en salgsvare. Forståelig nok. For hvis mennesker tror at de kristne er ute etter å selge dem Jesus, blir det meste bare et spill. Det var den følelsen jeg ofte fikk i Egypt. Jada, folk var vennlige, åpne og høflige. Men vi visste alle at det lå en agenda bak. De ville selge meg noe. Noe jeg trolig ikke ville ha. Og da må man gjerne smøre på litt ekstra. Og mister av syne den vennlighet som er uselvisk, som viser vennlighet og gavmildhet uten å forvente noe igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar