torsdag 11. mars 2010

En etisk standard- men ikke for alle....

Vi er jo alle opplært til å oppføre oss noenlunde bra, vise sunn folkeskikk og respekt for andre mennesker. Vi får tidlig lære at det finnes andre mennesker enn oss selv i verden, og at man skal vise omtanke og respekt for andre uansett hvem de er. De fleste av oss prøver så godt vi kan å etterfølge dette og regner med at alle andre vil prøve å gjøre det samme. Men dette gjelder ikke for alle. Eller vi kan si at det gjelder for alle med unntak av to yrkesgrupper: Komikere og idrettsutøvere. De har sin egen etikk, og de får stor sett lov til å ha det.

Blant komikerene er det Otto Jespersen som har fått mest oppmerksomhet. Ikke uten grunn, han har gjort seg (u)populær med sine utfall mot de aller fleste, men har nok fått mest oppnerksomhet for sine uttalelser om Kjell Magne Bondevik og jødene i Aushwitz. Og selv om mange har prøvet å hevde at det ikke går an å behandle andre på en slik måte (noe av det viktigste vi lærer barna på solen, er jo å ikke mobbe andre) har Jespersen nok av støttespillere som taler hans sak. -Det er jo satire, komikk, vi kan ikke ta dette på alvor. Jespersen er nå i gang med en nye serie, Otto privat. Her gjør Jespersen blant annet narr av psykisk utviklingshemma. Sympatisk.

Blant idrettsutøverne er det mange å ta av, jeg har vel nevnt mange av dem før. Tiger Woods som mente at han hadde gjort seg fortjent til å ligge med så mange damer han ville, selv om han var gift. Chelsea-stjernene Ashley Cole og John Terry som har utnyttet sin stjernestatus til noe av det samme, og etterlatt seg skandaler og ødelagte ekteskap og relasjoner i fleng.

Her på berget er dimensjonene heldigvis mindre. Men vi har en Kjetil Rekdal som skjeller ut sin egen spiller for åpent kamera og kaller en spiller på et annet lag for alkis. Vi har en Vadim Demidov som nekter å skrive ny kontrakt fordi han heller vil gå til en annen klubb og stikke masse penger i egen lomme. Heldigvis har vi også unntakene. Alexander Aas som selv tok initiativet til å gå kraftig ned i lønn for å hjelpe sin klubb Strømsgodset. Erik Huseklepp signerte i dag en ny kontrakt med klubben sin Brann, på tross av at han ville tjent mer penger på å la den gamle gå ut. Og attpåtil gikk han ned i lønn. Slik fremstår heldigvis Demoidov som den grådige dusten han er. 

Men øverst blant alle disse troner Petter Northug. ja, jeg vet jeg har skrevet om han før. Men siden den gang har vi hatt et OL hvor Northug har fått vist for et enda større publikum for en liten drittunge han er. Vi har jo lært å kjenne han som en som rakker ned på alle motstandere fra inn- og utland ved hver anledning han har. I Ol la han nye dimensjoner til sin imponerende oppførsel. han var pottesur og nektet å snakke med noen etter å ha blitt nr 41 på åpningsdistansen. Og han ga bare opp da han mistet sjansen til å vinne neste distanse.

Men det egentlige problemet ligger ikke her. Problemet er jo: Hvorfor får idrettsutøpvere lov til å holde på slik? Hvorfor måtte det så så langt før noen sa til tiger Woods at han ikke kunne leve slik? Hvorfor forsvarer TV2 sin egen ansatt Kjetil Rekdal og sier at vi vi ha en frittalende fyr på TV? Hvorfor er det ikke noen på langrennslandsslaget som kan stoppe kjeften på Petter Northug? Stanavger Aftenblad stiller det samme spørsmålet:

Noen vil kalle ham en umoden idrettsmann som hoverer uhemmet når han vinner, nesten håner konkurrentene, og gir opp som en feiging når han ikke vinner.


Å tape 30-40 sekunder på 500-600 meter handler ikke om å miste en stav, det handler om å miste motet, om å miste viljen og om å miste æren. 
Andre spurter inn til 12. og 26. plass, men Petter Northug nedlater seg ikke til den slags. Han er en mann som går for seg selv - ikke laget og ikke landet. Han er en idrettsmann uten ryggrad og moral. Send ham på kurs hos Bjørndalen eller Tora Berger eller Marit Bjørgen.
I tillegg bør norske idrettsledere snarest ta kontrollen. Hvor er lederne som faktisk forteller Petter Northug han han må stille opp og forklare hvorfor han ikke kom seg opp i toppen? Hva skjedde med staven? Alle skjønner at marginene er små og fallhøyden stor, men ingen skjønner et taust tryne og arrogant opptreden. NRKs Pål Gordon Nilsen prøvde, men Northug passerte uten å ville. Hvor er den sterke landslagslederen som foreller, forklarer og peker rett på Petter Northug og sier tydelig at dette hører med. Hvor er den sterke lederen?

Men først og fremst: Hvor er Petter Northug? I dag var du faktisk det største barnet i skirennet.

Det er jo en kjent sak at Northug har kjørt sitt eget løp i alle år og ikke har bidratt med noe til laget før i år. Er det slik at bare du har et stort nok talent, gjelder helt andre regler? Og hvorfor råder en slik holdning som Rune Brynhildsen målbar i Sportstabloid på tirsdag:

Omverdenen ønsker profiler. Profiler er ofte seg selv. Løfter vi denne pekefingeren for ofte så får vi bare A4-mennesker og idretten blir kjedelig

Å være seg selv, ja. Noe så barnslig. Det var viktig for meg også da jeg var 13. Profiler, ja. Hvem vi påstå at Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen og Aksel Lund Svindal ikke er profiler? De har likevel lært seg hva god folkeskikk er. Og hvem vil påstå med hånden på hjertet at Erik Huseklepp ikke er en av norsk fotballs største profiler? Spar meg.

Det slår meg at det faktisk er TV2 og i hovedsak Davy Wathne som har målbårett forsvaret av denne drittsekk-oppførselen. Så også i Northug-saken.

Hvem er det som har bestemt at idrettsstjerner må være høflige, veltalende, høymoralske og stille opp for media hver gang de har vært i aksjon? Er det andre yrkesgrupper som har samme krav hengende over seg?

Jeg vil tro at de aller fleste yrkesgrupper har enkelte krav til vanlig folkeskikk. Jeg håper at Northug faktisk blir voksen selv etterhvert og skjønner dette selv.

1 kommentar: